PROSJEKTSTYRING
Interessent-analyse har i mange tiår vært en selvsagt del av ‘ systems engineering ’ for militære og romfarts-prosjekter . Det er på tide det ble normalen i andre prosjekt-områder .
Et poeng mange har oversett er at mange interessenter er ikke ‘ mennesker ’ De kan også være lover , regler , planer og kontrakter . Slike interessenter kan ikke intervjues , de må analyseres for krav innhold . De , akkurat som mennesker , kan forandre mening , fortolkning og innhold , hele tiden .
Ett krav kan ha mange ulike interessenter , som har ulike krav-versjoner ( nivå . tidspunkt , vilkår ), hvor hver enkelt krav instans må håndteres i prosjektet , og prioriteres .
En interessent kan ha flere kritiske krav samtidig , og dessuten ha noen mindre-kritiske krav i tillegg , som vi kanskje må nedprioritere , pga ressursser , og andre prioriteter .
En annen betegnelse for ‘ interessent ’ er ‘ kravkilde ’. Interessentanalyse er en nødvendig logisk forutsetning for tilstrekkelig kravanalyse .
Og , interessent-analyse er ikke en engangs arbeide , i prosjekt begynnelsen . Nye kritiske interessenter , og deres kritiske krav ; samt gamle interessenter med nye krav , vil kunne dukke opp under hele systemets livssyklus . Hvem hos dere overvåker dette systematisk , når de nye EU Lovene dukker opp for NAV eller Helse ?
2 . Hvorfor oppgaven må styres av kvantifiserte verdimål ? Planleggings kulturer går stadig i retning av erkjennelse på noe som heter verdier , og tilsvarende verdi-mål . Disse er de flerfoldige subjektive interessent-verdier . De er kvaliteter og andre verdsatte dimensjoner . Verdier er hovedsaken for hele prosjektet .
Problemet er at vi har en altoverskyggende uvane å uttrykke disse verdier med juelbords-frase ord : ‘ bedre sikkerhet ’, ‘ økt brukervennlighet ’, ‘ mye mer tilpasningsevne ’. Og det er alt . Ingen definisjoner på tvetydige ord ( bedre , sikkerhet ). Og slett ingen kvantifisering av verdier som åpenbart varierer ( som ikke er sort-hvitt ).
Vi kvantifiserer det vi er vant til å kvantifisere , tid , fortjeneste , kostnad . Men for de topp 10 mest-kritiske forbedrings-egenskaper , bruker vi kun tvetydige ord . Som alle forstår ulikt , og ingen forstår korrekt . Dette er garantert årsaken til prosjekt-fiaskoer . Vi har ikke klarlagt definisjoner for de kritiske interessent-verdier , som definerer ‘ nok ’ verdi ( bedre enn fiasko ), og suksess verdi-nivåer ( behøver ikke mer , for nå ).
Dette er så utbredt , at vi ser det ikke . Vi tar det for gitt . Hele FNs Bærekraftsmål , som den norske regjeringen har ofte på jakkeslaget , har dette problemet [ 4 ].
Det er helt ok på visse kommunikasjons-nivåer , å forenkle et krav , og å benytte motiverende ord (“ Bli kvitt sult ”). Men det er mange forskjellige organisasjoner som har prosjekter i forbindelse med FN Mål , og da må vi være litt mer konkret om denne verdi-forbedringen . Og vi må ikke hoppe direkte til tiltenkte midlene (‘ masse gratis mat ’).
Det er for meg et ubetinget krav om at alle kritiske verdi mål uttrykkes kvantitativt , i prosjekt sammenheng . Det å fortsette , med svake målformulering , med arkitektur prosessen , og prosjektstyring , uten å kvantifisere det viktigste , er helt uansvarlig . Men meget utbredt i norsk planlegging [ 15 ]. Like utbredt som prosjekt-skuffelsene .
26 PROSJEKTLEDELSE • NR . 1 2021