portrettet : ola morten aanestad
- ” Alle ” spiller i og rundt Houston , så i løpet av tiden her har jeg fått med blant annet BB King , Paul McCartney , Eric Clapton , Santana , Tom Petty , ZZ Top og Foreigner , ramser han kjapt opp , og nikker bekreftende til kommentaren om ” gamle stadionhelter .”
- Men , jeg har også fått med meg noen nye , og kan blant annet anbefale Black Keys !
Han røper at han også har latt seg påvirke som sportstilskuer , så Viking og Arsenal har nå fått selskap av Houston Dynamo ( soccer ) og Houston Texans ( amerikansk fotball ) på fan-listen …
En glad gutt Regionen Farsund-Lista er kjent for sin kulturelle tilknytning til USA , men Ola Morten går ikke uten videre med på at det er den direkte årsaken til at han valgte som han gjorde . Det han ikke kan komme fra , dog , er at russetiden i Farsund skulle vise seg å bli avgjørende for den framtidige informasjonsdirektøren , ikke bare profesjonelt , men også privat . Det var da han ” skrev seg inn ” i lokalavisen , møtte kona som han fremdeles er gift og har tre barn med , og fant de vennene som den dag i dag er hans nærmeste .
- Å være sammen med familien , eller å gjøre ting sammen med gode venner . Det er selve fundamentet ! Han forteller han til tross for sin tidvis omflakkende tilværelse har holdt kontakten med de gamle kompisene fra hjembygda , og at de årlig treffes for små og større ekspedisjoner .
- Etter hvert som vi har kommet til sjels alder og økonomien har bedret seg , har ekspedisjonene utviklet seg tilsvarende . Faktisk hadde jeg ti av den gamle gjengen på besøk i Houston !
Som ektefødt Farsundgutt , med Sørlandets blide skjærgård som oppvekstkulisse og hjemmebane , er han avhengig av jevnlig tilgang til de salte vover .
- Båtliv og skjærgård MÅ jeg ha , slår han grundig fast , men innrømmer at dette er en atspredelse han har måttet klare seg uten i USA .
- I Houston er det et stykke til havet , men vi drar av og til nedover til kysten når vi har fri . Og så må jeg ha ski om vinteren , legger han til .
- Vi har en leilighet på Ådneram ( Sirdalen , red .), og dette viste seg til min overraskelse å bli noe jeg både har og har hatt stor glede av . Dette er også noe av det jeg gleder meg mest til å komme tilbake til . Det er mye flott å se og oppleve i Texas , men ski i fjellet har blitt noe jeg kjenner suget etter !
soccer-fan : Som gammel soccer-fan , har Ola Morten funnet sitt lag i USA ; laget Statoil sponser , Houston Dynamo . ( Foto : Privat )
««
Jeg er optimist av natur og ser positivt på både mennesker og ting rundt meg ; jeg har en typisk ” glass half-full attitude .”
Ola Morten Aanestad
Hjem , men til hva ? Den siste tiden før han forlot Aftenbladet , laget Ola Morten en artikkel om det han kalte Statoils ” Asylmottak ;” stedet selskapet gjorde av de som hadde vært i utenlandstjeneste for selskapet , men som man ikke fant skikkelige jobber til når de vendte hjem til gamlelandet . I løpet av året er han selv tilbake i Norge etter utenlandsopphold .
- Hva skal du gjøre når du kommer hjem ?
- Vi får se . Det skjer mye spennende i selskapet , så jeg har tillit til at det blir noe interessant å holde på med også i årene fremover , sier han , og har tro på at det finnes spennende oppgaver for en som han .
- Hva er egentlig ” en som deg ,” hvordan vil du definere deg selv ?
- Jeg har fått det spørsmålet før . Den gang tror jeg svaret ble noe slikt som ” en rotekopp ,” men jeg må nesten ha med at jeg er glad i å jobbe , og at jeg prøver å smile . Du skjønner , jeg er optimist av natur og ser positivt på både mennesker og ting rundt meg ; jeg har en typisk ” glass half-full attitude .” Ettersom det er mye spennende som skjer , så finner vi nok på noe !
Det han uansett er klar på , er at Stavanger blir plassen : Kona og minstemann er allerede tilbake i byen , eldstemann i Bergen på jusstudier , og bare Ola Morten og datteren – som skal fullføre college , er igjen i Houston .
Statoil forever ? Han tror han kommer til å finne de utfordringene han ønsker i Statoil også i framtiden , men liker ikke å ha for lang horisont .
- Hva gjør du om ti år ?
Aner ikke , svarer han kontant . De blågrå myser forsøksvis inn i fremtiden , men når ikke lengre enn den norske stats oljeselskaps kantinevegger , og skriften på de veggene røper lite om hva framtiden har oppi ermet for en positiv og arbeidsom rotekopp .
- Ligger det et bokmanus og verker i en skuff ?
Munnvikene dras nordover , og litt uti luften ymtes ord om hvordan alle journalister drømmer om å skrive bok , og ” dersom jeg engang skulle bli arbeidsledig og få mye tid til overs …” Men noen reelle forfatterambisjoner har han ikke , og ” sannsynligvis vil en bedrift som Statoil ha spennende oppgaver for en mann med min bakgrunn også om ti år …” Han setter seg litt opp i stolen , og med et litt undrende uttrykk i ansiktet kommer det :
- Jeg har faktisk ingen idé . I min verden er ti år en evighet . n
44
PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013