portrettet: ola morten aanestad
-” Alle” spiller i og rundt Houston, så i løpet av tiden her har jeg fått med blant annet BB King, Paul McCartney, Eric Clapton, Santana, Tom Petty, ZZ Top og Foreigner, ramser han kjapt opp, og nikker bekreftende til kommentaren om” gamle stadionhelter.”
- Men, jeg har også fått med meg noen nye, og kan blant annet anbefale Black Keys!
Han røper at han også har latt seg påvirke som sportstilskuer, så Viking og Arsenal har nå fått selskap av Houston Dynamo( soccer) og Houston Texans( amerikansk fotball) på fan-listen …
En glad gutt Regionen Farsund-Lista er kjent for sin kulturelle tilknytning til USA, men Ola Morten går ikke uten videre med på at det er den direkte årsaken til at han valgte som han gjorde. Det han ikke kan komme fra, dog, er at russetiden i Farsund skulle vise seg å bli avgjørende for den framtidige informasjonsdirektøren, ikke bare profesjonelt, men også privat. Det var da han” skrev seg inn” i lokalavisen, møtte kona som han fremdeles er gift og har tre barn med, og fant de vennene som den dag i dag er hans nærmeste.
- Å være sammen med familien, eller å gjøre ting sammen med gode venner. Det er selve fundamentet! Han forteller han til tross for sin tidvis omflakkende tilværelse har holdt kontakten med de gamle kompisene fra hjembygda, og at de årlig treffes for små og større ekspedisjoner.
- Etter hvert som vi har kommet til sjels alder og økonomien har bedret seg, har ekspedisjonene utviklet seg tilsvarende. Faktisk hadde jeg ti av den gamle gjengen på besøk i Houston!
Som ektefødt Farsundgutt, med Sørlandets blide skjærgård som oppvekstkulisse og hjemmebane, er han avhengig av jevnlig tilgang til de salte vover.
- Båtliv og skjærgård MÅ jeg ha, slår han grundig fast, men innrømmer at dette er en atspredelse han har måttet klare seg uten i USA.
- I Houston er det et stykke til havet, men vi drar av og til nedover til kysten når vi har fri. Og så må jeg ha ski om vinteren, legger han til.
- Vi har en leilighet på Ådneram( Sirdalen, red.), og dette viste seg til min overraskelse å bli noe jeg både har og har hatt stor glede av. Dette er også noe av det jeg gleder meg mest til å komme tilbake til. Det er mye flott å se og oppleve i Texas, men ski i fjellet har blitt noe jeg kjenner suget etter!
soccer-fan: Som gammel soccer-fan, har Ola Morten funnet sitt lag i USA; laget Statoil sponser, Houston Dynamo.( Foto: Privat)
««
Jeg er optimist av natur og ser positivt på både mennesker og ting rundt meg; jeg har en typisk” glass half-full attitude.”
Ola Morten Aanestad
Hjem, men til hva? Den siste tiden før han forlot Aftenbladet, laget Ola Morten en artikkel om det han kalte Statoils” Asylmottak;” stedet selskapet gjorde av de som hadde vært i utenlandstjeneste for selskapet, men som man ikke fant skikkelige jobber til når de vendte hjem til gamlelandet. I løpet av året er han selv tilbake i Norge etter utenlandsopphold.
- Hva skal du gjøre når du kommer hjem?
- Vi får se. Det skjer mye spennende i selskapet, så jeg har tillit til at det blir noe interessant å holde på med også i årene fremover, sier han, og har tro på at det finnes spennende oppgaver for en som han.
- Hva er egentlig” en som deg,” hvordan vil du definere deg selv?
- Jeg har fått det spørsmålet før. Den gang tror jeg svaret ble noe slikt som” en rotekopp,” men jeg må nesten ha med at jeg er glad i å jobbe, og at jeg prøver å smile. Du skjønner, jeg er optimist av natur og ser positivt på både mennesker og ting rundt meg; jeg har en typisk” glass half-full attitude.” Ettersom det er mye spennende som skjer, så finner vi nok på noe!
Det han uansett er klar på, er at Stavanger blir plassen: Kona og minstemann er allerede tilbake i byen, eldstemann i Bergen på jusstudier, og bare Ola Morten og datteren – som skal fullføre college, er igjen i Houston.
Statoil forever? Han tror han kommer til å finne de utfordringene han ønsker i Statoil også i framtiden, men liker ikke å ha for lang horisont.
- Hva gjør du om ti år?
Aner ikke, svarer han kontant. De blågrå myser forsøksvis inn i fremtiden, men når ikke lengre enn den norske stats oljeselskaps kantinevegger, og skriften på de veggene røper lite om hva framtiden har oppi ermet for en positiv og arbeidsom rotekopp.
- Ligger det et bokmanus og verker i en skuff?
Munnvikene dras nordover, og litt uti luften ymtes ord om hvordan alle journalister drømmer om å skrive bok, og” dersom jeg engang skulle bli arbeidsledig og få mye tid til overs …” Men noen reelle forfatterambisjoner har han ikke, og” sannsynligvis vil en bedrift som Statoil ha spennende oppgaver for en mann med min bakgrunn også om ti år …” Han setter seg litt opp i stolen, og med et litt undrende uttrykk i ansiktet kommer det:
- Jeg har faktisk ingen idé. I min verden er ti år en evighet. n
44
PetroMagasinet- Utgave 2- 2013