Arktisk teknologi
Skal bli best på Arktis: Henrik Melsom, Linda Fløttum, Per Kristian Bruun, og Henrik Hannus.( Foto: Bjørn Tore Bjørsvik)
««
Men isen skaper et annet HMS-problem også; evakueringsløsninger: Stuplivbåtene fra Nordsjøen og Norskehavet fungerer dårlig i drivis.
Linda Fløttum
best mulig for de faktiske forholdene, sier Fløttum.
- Noen tror elektriske varmekabler kan løse alle slike problemer, men det kan gi problemer andre steder: Løser vi problemet med varmekabler ett sted, kan den smeltede isen renne og fryse til på et annet sted, sier hun.
Fløttum legger til at varmekabler i seg selv også har noen negative bieffekter. Ved en feil kan de være en tennkilde, og de øker kraftforbruket og vedlikeholdsbehovet. Det beste vil uansett være å velge materialer med lav adhesjon til is, som betyr at isen rett og slett ikke får feste, forklarer han.
Men isen skaper et annet HMS-problem også; evakueringsløsninger: Stuplivbåtene fra Nordsjøen og Norskehavet fungerer dårlig i drivis.- Dette er en utfordring. I et prosjekt vi jobbet med kom vi opp med er en løsning for å sette ut livbåten bak flyteren, i råken. En annen løsning kan være evakuering over til et annet skip.
Spisses for kunde Hva det totale konseptet for skrog og topsides angår, er strategien å ha planer og konsepter for vinterisering og enkelte elementer klar, for så å utvikle egnede topsides når man har specet på produksjonsvolumene.
- På det punktet er vi mer prosjektorientert enn produktorientert, smiler Hannus, og får umiddelbart utsagnet bekreftet av Melsom, som utdyper:
- Prosjektet må inneholde store doser realisme og ha kommersielle drivere. Kort sagt: vi må ha kunder. Vi vil ha et konsept klart når vi går inn i markedet, og posisjonerer oss generisk. Så spisser vi det når vi har en konkret kunde.
Og den kontrakten kommer, tror han.
- Arktis er et lite marked, og blir neppe som markedet i Nordsjøen; men det kommer til å vokse. n
PetroMagasinet- Utgave 2- 2013 13