NR. 3- 2026 om å videreutvikle en teknologi og et patent vi allerede hadde jobbet lenge med. Teknologien kan sees på som en fancy“ vannmåler” med spesielle fortrinn for måling av gass i rør med store dimensjoner og høye operasjonstrykk. Men denne måler masse, dvs antall molekyler, og ikke volum. – Disse gassene skal jo avgi energi senere, og da er det antall molekyler som teller. Spørsmålet vi måtte finne ut av er hvor mange molekyler som strømmer gjennom røret, men uten å bruke det eksisterende designet for målere, sier gründer Martin Nese. Se for deg at tusenvis av folk skal inn på en festival. Før de får sjekket billett, og ransaket sekken, blir de adskilt i lange sluser, ofte med et metallgjerde mellom. Så møter de vakta og blir registrert. På tilsvarende måte blir hydrogenmolekylene sluset gjennom en kryssformet struktur inni røret. Her er ingen vekter, men vibrasjonene som oppstår når de strømmer forbi kan brukes til å“ telle” molekylene.
Som AutoPass for hydrogenmolekyler Den nye fiffige løsningen deler røret i fire kanaler. Og krysset kan settes inn i et rør av hvilken som helst størrelse og tykkelse. Det er som å gå fra bomstasjoner der du må kjøre bilen ut på siden av veien for å betale manuelt, til å kunne følge veien og bare bli registrert uten å tenke mer på det. Den nye måleren fungerer etter samme fysiske prinsipp som coriolismålere, forklarer Martin Nese. Altså at den baseres på vibrasjon i veggstrukturen, men den er innrettet sånn at det ikke er nødvendig med samme trykktap som dagens målere krever. Den er derfor egnet for store dimensjoner og høye trykk. Ideen var god, men gjennomføringen krevde en omvei. – Sånne ting kan ikke bare bygges uten å finberegnes først! Dermed kontaktet Cignus energiforskerne i SINTEF.
�
Teknologidirektør Bjørn Erik Seeberg med en prototype av sensoren i hånden. Den har blitt til ved hjelp av kreative hoder og dyktige forskere. Foto: Techouse
Dette er en Corolismåler: Coriolis‐målere måler massestrømning direkte ved å registrere den lille vridningen som oppstår når et vibrerende rør påvirkes av gjennomstrømmende fluid. Teknologien er svært nøyaktig fordi målingen i utgangspunktet er uavhengig av trykk, temperatur og kompressibilitet. Men selve signalet avhenger av hvor mye masse som faktisk passerer gjennom røret – og for hydrogen er massen så lav at signalet blir ekstremt svakt. Det gjør at støy, vibrasjoner og materialbegrensninger får langt større betydning enn for andre gasser, og derfor må Coriolis‐målere designes og kalibreres med helt annen presisjon når de skal brukes på hydrogen.
43