NR. 4 - 2019
Emily Matchar viser i sin artikkel (Smithsonian.
com – 13 juli. 2016) til at verden i 2018 antas
å ha 50 millioner tonn med elektronikk avfall
(E—waste) og det er stigende. En mindre del
av dette resirkuleres. Resirkulerings prosessen
gir også betydelig miljøbelastning.
Må vi akseptere dette?
Mange forbrukere (og næringsdrivende) har
sett seg leie på forretningsmodeller som er for
produsent og leverandør vennlige.
I USA har vi fått «The fight for the right to
repair movement».
Staten Massachusetts fikk vedtatt landets før-
ste Motor Vehicle Owners Right to repair act i
2012. Under denne loven må bil produsentene
tilby nødvendig dokumentasjon og informa-
sjon slik at» automobile manufacturers have
to provide the same information to indepen-
dent repair shops as they do for dealer shops»
(Wikipedia 2019. 17.07)
Organisasjonen The Repair Association (TRA)
ble startet i 2013 for å overføre de samme prin-
sippene på elektronikk som på biler i Massa-
chusetts. https://repair.org/
Vi trenger et effektivt
regelverk som henger med i tiden
Lovverket bør utformes slik at produkt eier
sikres:
• Tilgang til utfyllende informasjon om drift og
vedlikehold
• Et produktdesign som er vedlikeholds vennlig
• Garanti regler som sikrer eierens garanti også
ved egen reparasjon
En forskrift likende maskinforskriften bør utar-
beides og innføres i hele EU/EØS. Den kan
kalles: Krav om vedlikeholds vennlig design på
produkter. (Produktforskriften.)
Under en slik lov bør det stilles krav til vedli-
keholdsvennlighet på produkter som omsettes
slik at eieren selv i størst mulig grad kan skifte
«slitedeler» og således forlenge levetiden på
produktet vedkommende har kjøpt.
Nivået på informasjonen må være slik at
eierne eller uavhengige service tilbydere
kan reparere omsatte produkt. I noen tilfel-
ler kan det bety at eieren tilbys muligheten
for å skaffe seg tilpasset opplæring, men det
bør også være en del av totalpakken i forbin-
delse med salg av produkter at eieren sikres
slik valgmulighet.
Det bør også være mulig for produkt eier å få
tilgang til spesialverktøy, analysatorer og så
videre slik som utfyllende D&V manualer. En
infrastruktur for tilgang til slikt må foreligge
for at man skal få selge et produkt.
Videre må «digital lås» på algoritmer eller opp-
havsrettsbeskyttelse på dataprogrammer
begrenses slik at det ikke hindrer reparasjon
på det åpne markedet, av produkter som bru-
ker algorimer.
Garanti reglene bør utformes slik at «eieren» av
et produkt selv kan velge å utføre reparasjon.
Ved krav om innfrielse av garanti bør garantis-
ten, ved tvist, få det hele og fulle ansvar for å
bevise at eierens reparasjon etter produsente-
nes anvisninger er feil eller mangelfull.
På sikt bør en slik lover føre til redusert for-
bruk og miljøbelastning.
En slik tilnærming kan føre til at forbrukere om
de er enkeltpersoner eller næringsdrivende
vedlikeholder mer og kaster mindre – det er en
mer bærekraftig tilnærming.
11