Min Drift og Vedlikehold 1/2020 | Page 13

NR. 1 - 2020 Forbrukertester Tine er også godt i gang med videreutvikling på emballasjesiden. – Vi bruker jo fryktelig mye emballasje, nesten 29.000 tonn i året. Mye av det er allerede for- nybart materiale, men vi bruker fortsatt mye plast hvor vi jobber med å begrense bruken. Eksempelvis tester vi ut om vi kan bruke annen type plast, forteller Malm. I fjor høst gjorde Tine et interessant forsøk i samarbeid med Kiwi. – Selve emballasjeproduksjonen krever mye energi og ressurser, så vi testet å bytte ut let- trømmbegeret i plast med et pappbeger. Vi fikk veldig mange gode tilbakemeldinger fra forbruker, som syntes at det var en spennende løsning. Vi slet litt i produksjonen, i tillegg til at det viste seg i løpet av testperioden at hvis det sto lenge i kjøleskapet ble begeret litt bløtt og mykt – trakk til seg fuktighet rett og slett. Vi trakk det derfor tilbake fra markedet for å jobbe videre med løsningen, for så å komme tilbake på et senere tidspunkt. Malm mener for øvrig at å kjøre tester i stor skala er en veldig fin måte å jobbe med inn- ovasjon og nytenking på. – Å først få tilbake- meldinger fra de som bruker det – og så kan vi korrigere og jobbe videre med det for så å lan- sere på nytt. Matsvinn – et viktig tema Alle er ikke like opptatt av alt. Men det har særlig vært mye fokus på plastemballasje. – Plast er kjempebra, det gjør jo at produk- tene holder lenge i forhold til matsvinn. Plast vs papir, er komplisert spørsmål om hva er mer miljøvennlig enn noe annet. Et vanske- lig område hvor det ligger så veldig forskjel- lige forutsetninger for hva som er miljøvennlig eller ikke. Men man kan uansett ikke ta bort så mye plast at det går på bekostning av holdbar- ARROW-CIRCLE-UP - Vi ser først etter de stedene hvor der er mest å hente, sier Bjørn Malm heten på produktene, og at ting blir ødelagt. Da får vi mer matsvinn, som er noe av det vik- tigste man kan jobbe med å redusere. Det er alt, alt for stort både hos oss og hjemme hos forbruker. I den forbindelse er en av tingene Tine jobber med datomerkingen. – Best før, men ofte god etter. Melken for eksempel, holder seg ofte en god stund etter best før. Vi kunne sikkert satt en dato lenger ut for en del produkter, enn det vi gjør i dag. Noen regler har Mattilsynet satt, men det fortsatt rom for at vi kan stemple en del av våre pro- dukter lengre ut. Siste forbruksdag er ende- lig, men ikke best før. Rømme og yoghurt er gode eksempler på dette, men vi må være helt trygge på holdbarhetene før vi forlenger dem, forsikrer Malm. 13