NR. 1 - 2020
Forbrukertester
Tine er også godt i gang med videreutvikling
på emballasjesiden.
– Vi bruker jo fryktelig mye emballasje, nesten
29.000 tonn i året. Mye av det er allerede for-
nybart materiale, men vi bruker fortsatt mye
plast hvor vi jobber med å begrense bruken.
Eksempelvis tester vi ut om vi kan bruke annen
type plast, forteller Malm.
I fjor høst gjorde Tine et interessant forsøk i
samarbeid med Kiwi.
– Selve emballasjeproduksjonen krever mye
energi og ressurser, så vi testet å bytte ut let-
trømmbegeret i plast med et pappbeger. Vi
fikk veldig mange gode tilbakemeldinger fra
forbruker, som syntes at det var en spennende
løsning. Vi slet litt i produksjonen, i tillegg til
at det viste seg i løpet av testperioden at hvis
det sto lenge i kjøleskapet ble begeret litt bløtt
og mykt – trakk til seg fuktighet rett og slett.
Vi trakk det derfor tilbake fra markedet for å
jobbe videre med løsningen, for så å komme
tilbake på et senere tidspunkt.
Malm mener for øvrig at å kjøre tester i stor
skala er en veldig fin måte å jobbe med inn-
ovasjon og nytenking på. – Å først få tilbake-
meldinger fra de som bruker det – og så kan vi
korrigere og jobbe videre med det for så å lan-
sere på nytt.
Matsvinn – et viktig tema
Alle er ikke like opptatt av alt. Men det har
særlig vært mye fokus på plastemballasje.
– Plast er kjempebra, det gjør jo at produk-
tene holder lenge i forhold til matsvinn. Plast
vs papir, er komplisert spørsmål om hva er
mer miljøvennlig enn noe annet. Et vanske-
lig område hvor det ligger så veldig forskjel-
lige forutsetninger for hva som er miljøvennlig
eller ikke. Men man kan uansett ikke ta bort så
mye plast at det går på bekostning av holdbar-
ARROW-CIRCLE-UP - Vi ser først etter de stedene hvor
der er mest å hente, sier Bjørn Malm
heten på produktene, og at ting blir ødelagt.
Da får vi mer matsvinn, som er noe av det vik-
tigste man kan jobbe med å redusere. Det er
alt, alt for stort både hos oss og hjemme hos
forbruker.
I den forbindelse er en av tingene Tine jobber
med datomerkingen.
– Best før, men ofte god etter. Melken for
eksempel, holder seg ofte en god stund etter
best før. Vi kunne sikkert satt en dato lenger ut
for en del produkter, enn det vi gjør i dag. Noen
regler har Mattilsynet satt, men det fortsatt
rom for at vi kan stemple en del av våre pro-
dukter lengre ut. Siste forbruksdag er ende-
lig, men ikke best før. Rømme og yoghurt er
gode eksempler på dette, men vi må være helt
trygge på holdbarhetene før vi forlenger dem,
forsikrer Malm.
13