63
2.9 Traumer og resiliens
Mål : Forklare hvordan resiliensbegrepet kan forstås og anvendes i arbeid med traumatiserte
NYTTIG Å VITE
Begrepet resiliens kommer egentlig fra fysikken og betyr “ evne til å komme tilbake til opprinnelig form etter å ha vært strukket eller bøyd ”. Begrepet brukes innen mange felt ; man kan for eksempel si at et lands økonomi er resilient når økonomien tar seg opp igjen etter en krise . Det beskriver alltid en prosess etter en stor belastning . Resiliens oversettes iblant med “ motstandskraft ”, men dette er ikke dekkende . Mens vi med motstandskraft forbinder egenskaper inne i en person , betegner resiliensbegrepet hele prosessen som medfører et godt utfall ; både faktorer inne i personen , faktorer i familie og nettverk og faktorer i samfunnet .
Blant faktorer hos den enkelte regner vi med egenskaper som : Medfødte egenskaper som medfødt robusthet , lett temperament , og kognitiv kapasitet . Andre faktorer hos individet som er mer miljøavhengige er : opplevelse av innflytelse , opplevelse av egenverd , opplevelse av mening og sammenheng , opplevelse av mestring og kreativitet . Som vi har vist er mange av disse miljøavhengige faktorene nettopp de som blir utsatt ved alvorlig traumatisering . Blant faktorer rundt personen , i familie , nettverk og samfunn regnes faktorer som : godt familiesamspill , minst èn betydningsfull annen som man får tillit til , at hjelp fra andre er tillatt , at man føler fellesskap og tilhørighet og at mestringsstrategiene man benytter blir akseptert i den kulturen man lever i .
For hjelperen er flere av disse faktorene verd å merke seg , og å handle i ut ifra : vi kan bidra til å styrke opplevelsen av personens egenverd , gi faktisk innflytelse , bekrefte mestring , og vi kan arbeide med å bli en viktig annen og hjelpe med å finne gode mestringsstrategier som passer i den nye konteksten . Et eksempel på det siste er en gutt som kom som enslig mindreårig fra Somalia , der hadde han overlevd på gaten i Mogadishu ved å få bo hos kamerater . Da han fikk tildelt hybel av kommunen han kom til , var det naturlig for han å la de vennene som kom til han , få lov å bo hos han så lenge de ville . For han var det en naturlig respons , en kjent mestringsstrategi som ga følelse av fellesskap , men dette ble ikke akseptert av det norske systemet ; der ble det fortolket som bo-udyktighet .
Hjelpere kan også bidra til å øke den utsattes planleggingskompetanse . Det vil si evnen til å planlegge hverdagen og sette seg mål for hva man ønsker å oppnå ulike dager eller uker . Dersom målet er å trene to dager i uken , kan man hjelpe den utsatte med å tilrettelegge for å oppnå dette målet .
Mange kan også trenge hjelp til å sette seg realistiske mål når det gjelder hva man har lyst å få til og realisme med tanke på innsats som trengs for å nå disse målene . Mening og mestring er viktig fokus hjelperen bør ha .
Muligheten for å være kreativ har også vist seg å kunne hjelpe utsatte med å finne mening i livet . Hjelpere kan tilrettelegge for ulike aktiviteter på mottak , der utsatte får muligheten til å utfolde seg kreativt gjennom for eksempel musikk , dans , tegning og så videre .
Det overveldende flertall av mennesker som opplever traumatiserende hendelser , utvikler ingen varig traumelidelse ( generell livstidsprevalens avhengig av studiene 1-10 % for PTSD , det vil si så mange vil utvikle PTSD i løpet av livet ). Resiliente forløp forekommer altså ofte , og indikerer en i utgangspunktet sunn tilpasning . Det betyr at man til tross for å gå gjennom alvorlige , potensielt traumatiserende hendelser ikke blir varig affisert av krisereaksjoner . Imidlertid vil man også kalle et forløp for et resilient forløp selv om man i en periode har en langt dårligere periode enn man normalt har . Evolusjonsmessig sett er det en overlevelsesfordel for et menneske dersom man kommer seg gjennom traumatiserende hendelser uten å bli invalidisert av en lidelse i lang tid etterpå .