35
2.2 Traumer
Mål : Forstå hva et traume er , hva som gjør en opplevelse traumatiserende og hvilke reaksjoner som kan ses i etterkant hos utsatte . Hjelp til å bygge opp igjen den utsattes følelse av kontroll , gi kunnskap om “ hva skjer egentlig ”, stabiliseringsverktøy for å mestre livet igjen og hjelp til å bygge relasjoner .
NYTTIG Å VITE
2.2.1 Grunnleggende kunnskap om traumereaksjoner
De fleste mennesker som blir utsatt for alvorlige , farlige , livstruende hendelser vil vise sterke reaksjoner , psykisk og fysisk . Reaksjoner vil fortsette en stund etter selve hendelsen som “ akutte stressreaksjoner ”. Slike reaksjoner avtar over tid . For mange avtar reaksjonene i løpet av noen måneder , for andre i løpet av noen år . Dette er avhengig av alvorlighetsgraden av hendelsen og personens resiliens eller motstandskraft . Noen mennesker kan oppleve forsinkede traumereaksjoner , det vil si at reaksjonene først melder seg en god tid etter selve hendelsen . Andre igjen vil kunne utvikle vedvarende lidelser , som for eksempel kronisk stresslidelse ( kronisk PTSD ), langvarig depresjon eller angstlidelser .
Risikoen for å utvikle en kronisk lidelse etter stress og traume som PTSD er mye større når traumehendelsen er menneskeskapt , det vil si , når det er mennesker som forårsaker traumet , i motsetning til traumer forårsaket av naturkatastrofer . Dette er spesielt synlig når det dreier seg om seksualisert vold og / eller voldtekt .
Psykiske og fysiske ( kroppslige ) reaksjoner på akutt / alvorlig “ stress ” er en overlevelses-respons , og med dette en normal og / eller forventet reaksjon på unormale , katastrofale hendelser . Mennesker er ulike , men vil likevel oppleve de samme fysiologiske responsene på traumatiske hendelser uavhengig , etnisitet , kultur og legning . Det er likevel vanlig å se at mennesker uttrykker lidelsen forskjellig , uavhengig av kulturell , sosial eller religiøs bakgrunn . Hvordan vi gir uttrykk for indre smerter og lidelse blir ofte påvirket av egen bakgrunn .
Ordet “ traume ” har gresk opprinnelse , og betyr “ sår ”. Dette kan være et sår på / i kroppen , for eksempel etter man har vært utsatt for en ulykke , kuttet seg , brukket et bein og lignende . Men begrepet brukes også for å benevne sår på “ jeg-et ”, sjelen , bevisstheten , altså skader som etterlater “ usynlige ” spor i form av typiske psykologiske reaksjoner i etterkant .
Mennesker har , siden tidenes morgen , vært utsatt for traumatiserende hendelser . Våre fysiologiske , altså kroppslige reaksjoner på dette har vært konstante over tid , og representerer en form for overlevelsesreaksjon . Vi snakker ofte om grunnleggende overlevelsesmønstre , og tenker da spesielt på de reaksjonene som en kan se etter at vi har vært utsatt alvorlig trussel og / eller livsfare .
Det er vanskelig å forutsi hvilken type hendelse som vil gi slike overlevelses- ( traume- ) reaksjoner . Hvilke psykologiske og kroppslige reaksjoner som vil kunne oppstå i ettertid , er i stor grad avhengig av hvordan personen opplever den truende hendelsen og hvordan hendelsen forstås og fortolkes .
Noen overlever svært farlige situasjoner uten å utvikle plager senere , mens andre i samme situasjonen vil bli svært berørt og / eller bli syke i ettertid av hendelsene . Individer er unike , har mange mestringsstrategier og tolererer stress i forskjellige grader . Mestringen er avhengig av hvordan man tolker situasjonen og hvor sensitiv man er i utgangspunktet . Det spiller også inn hva slags hjelp man får i selve situasjonen og responsen til samfunnet rundt . Alt dette vil ha betydning for hvordan personen lever videre med slike vanskelige erfaringer .