Før behandlingen starter, vet du ikke om den vil gi deg bivirkninger. Men kreftbehandling kan kreve mye energi som du bør forsøke å få igjen gjennom maten du spiser.
Kostråd i ventetiden før behandling
Før behandlingen starter, vet du ikke om den vil gi deg bivirkninger. Men kreftbehandling kan kreve mye energi som du bør forsøke å få igjen gjennom maten du spiser.
Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Henriette Walaas Lindvig
Vær forsiktig med å utelate enkelte typer matvarer fra kostholdet uten at du har fått anbefalt dette fra en fagperson. For eksempel hvis du slutter å spise meieriprodukter som melk, yoghurt og ost, vil du miste hovedkilden til kalsium. Å få i seg for mye av bestemte næringsstoffer, spesielt gjennom tabletter, er heller ikke gunstig for kroppen, og kan i enkelte tilfeller gjøre mer skade enn nytte.
Du bør også være forsiktig med å følge dietter som hevder å kunne « bekjempe » kreft. Dietter innebærer som oftest at du må kutte ut en rekke matvarer, noe som igjen kan føre til uønsket vekttap.
Er du undervektig fra før eller har mistet mye vekt i løpet av kort tid, bør du forsøke å legge på deg før behandlingen starter. Mye vekt på kort tid er for eksempel hvis du som kvinne veier 70 kg og går ned 3,5 kg i løpet av en måned.
Hvis du har nedsatt matlyst eller er undervektig, er det viktig å velge matvarer med et høyt innhold av energi og protein, som f. eks.:
• Høyt energiinnhold: Avocado, mandler, fet fisk, sjokolade, peanøttsmør, planteoljer og fete oster.
• Høyt proteininnhold: Melk, egg, fisk, kjøtt, nøtter, ost, erter og bønner-( middager, frokost, lunsj).
Henriette Walaas Lindvig.
Det kan virke forvirrende å skulle spise mat med mye energi og protein fordi matvarene kan oppfattes som usunne. Det er kun i den korte perioden rett før og når du er under aktiv behandling at du bør endre kostholdet for å holde vekten. Det vil hjelpe deg å tolerere behandlingen og redusere risikoen for infeksjoner og andre sykdommer, som for eksempel sår som ikke vil gro og lungebetennelse.
Frukt og grønnsaker er bra å spise på grunn av det høye innholdet av vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber, samtidig kan store mengder av disse matvarene under sykdom gi mage- og tarmproblemer. Spiser du mye frukt og grønnsaker kan du også bli mett uten at du får dekket behovet for energi og protein.
Hvis du har andre diagnoser som kan påvirke kostholdet ditt i tillegg til kreftsykdommen, for eksempel diabetes eller hjerte- og karsykdom, bør du snakke med en lege, sykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog for å få tilpassede råd.
Tenk allerede nå over:
• Undersøk mulighetene for å få mat bragt hjem i perioden du er under behandling. Er du enslig og ikke har noen som kan lage mat for deg, så er dette et tilbud du bør undersøke.
• Gå til tannlegen før behandlingen starter fordi kreftbehandling( spesielt stråling) kan gi økt infeksjonsrisiko i munnen, i tillegg til at bivirkninger av behandling kan påvirke munnhelsen din.
• Det kan være lurt å forberede seg til behandlingen starter og det blir vanskeligere tider. Kanskje lage noen store porsjoner mat som du kan fryse ned, eller undersøke om det er noen venner / familie / andre som kan hjelpe deg med matlaging hvis du har behov for det. Du kan også finne frem oppskrifter på mat som har myk konsistens og god sammensetning av næringsstoffer.
• Har du kreft i hals, munn eller mage- og tarmsystemet kan behandlingen påvirke fordøyelsen din og du trenger kanskje å tilpasse matens konsistens. Da bør du ha en blender eller stavmikser for å enklere mose maten dersom du trenger det.
8