Hvordan nærmer vi oss mennesker? Hvordan presenterer vi oss? Hvordan beveger vi oss i rommet? Hvor mye tid bruker vi?
GUIDE: OM Å FOTOGRAFERE MENNESKER
jeg først så et bilde og deretter tok kontakt, men fordi jeg først hadde etablert en relasjon. Og av en eller annen grunn løsnet det for meg etter denne kvelden. Plutselig var det som om Tirana og dets befolkning åpnet seg for meg. Kanskje var det jeg som åpnet meg først.
Bilder av mennesker bygger på relasjoner. Først og fremst relasjonen mellom fotografen og den som blir fotografert. Men også relasjonen mellom menneskene i bildet. Mellom menneskene og omgivelsene. Og til slutt relasjonen som oppstår mellom bildet og den som ser det.
Det er ikke slik at alle disse relasjonene vil inngå like sterkt i alle bilder som du tar. Når det skjer en samhandling mellom fotografen og den som blir fotografert, vil relasjonen som oppstår mellom dem, naturligvis være av stor betydning, og kanskje enda mer når fotografen tar regi og styrer personen( e) som blir fotografert. På den annen side vil en slik relasjon være mindre fremtredende når fotografen opptrer som en observatør og fotograferer som flue på veggen uten å ta kontakt med menneskene som kameraet blir rettet mot. Det oppstår fortsatt en relasjon, men den er mer subtil og går i hovedsak én vei.
Det begynner før du trykker på utløseren Relasjonsbyggingen begynner før fotografiet. Mange av valgene som påvirker et bilde skjer lenge før vi trykker på utløseren. Hvordan nærmer vi oss mennesker? Hvordan presenterer vi oss? Hvordan beveger vi oss i rommet? Hvor mye tid bruker vi? En fotograf som haster inn og ut av en situasjon får gjerne andre bilder enn en som blir værende.
Tid er en undervurdert ingrediens i menneskefotografi. Når vi blir værende, skjer det ofte noe interessant. Mennesker vender tilbake til sine egne tanker og handlinger. Kameraet blir mindre viktig. Rollen vi spiller for kameraet forsvinner gradvis. Bak den første bevisstheten om kameraet finnes ofte noe mer ekte. Ikke nødvendigvis mer dramatisk. Bare mer menneskelig.
”
Hvordan nærmer vi oss mennesker? Hvordan presenterer vi oss? Hvordan beveger vi oss i rommet? Hvor mye tid bruker vi?
Nysgjerrighet er viktigere enn selvtillit Mange tror at gode menneskefotografer er spesielt utadvendte mennesker. Min erfaring er at det ikke nødvendigvis stemmer. For egen del kan jeg slå fast at jeg egentlig ikke er spesielt utadvendt. I mange år hadde jeg vanskelig med å ta kontakt med fremmede som jeg kunne tenke meg å fotografere. Med trening har jeg fått den nødvendige selvtilliten som manglet til å begynne med.
Nå ser jeg på kameraet som et middel til å få kontakt med mennesker – selv om det ikke nødvendigvis blir bilder av det. Etter hvert er den gode samtalen som kan oppstå, like viktig som bildet, som da mer blir som en bonus.
Noen av de beste fotografene jeg kjenner er verken påtrengende eller spesielt pågående, men de opptrer ganske stille. Det de har til felles er ikke selvtillit. Det er nysgjerrighet. De er genuint interessert i andre mennesker. De ønsker å forstå. De stiller spørsmål. De lytter. De observerer.
Kameraet blir ikke et skjold mellom dem og verden, men en anledning til å komme nærmere. Når vi møter mennesker med ekte nysgjerrighet, skjer det noe. Samtaler blir mer naturlige. Forsvaret senkes. Situasjoner får tid til å utvikle seg. Ofte oppdager vi også at bildet vi kom for å ta, ikke er det mest interessante bildet som finnes der. Og noen ganger blir det ikke bilder i det hele tatt. Det er helt greit. Av og til er møtet det viktigste som kommer ut av situasjonen.
Ta tiden til hjelp På mine workshops får jeg ofte høre av deltakere at de ikke ønsker å ta kontakt med mennesker på gaten, men ønsker å fotografere dem naturlig uten at de blir oppmerksomme på kameraet. Men som jeg sier til dem, det er mye vanskeligere å være den observerende fotografen enn fotografen som oppsøker menneskene som han eller hun kunne tenke seg å fotografere.
Det er slett ikke et mål å ta oppstilte bilder av menneskene som du tar kontakt med. Hvis du får i
OKTOBER Nr. 6- 2026 65