Plutselig var det som om Tirana og dets befolkning åpnet seg for meg. Kanskje var det jeg som åpnet meg først. tidspunkt spurte jeg om jeg kunne få ta et bilde av ham. Det var helt greit det. Etter noen portretter, forsvant han imidlertid plutselig inn bak baren.
GUIDE: OM Å FOTOGRAFERE MENNESKER
Etter at artikkelforfatteren først opplevde at det var vanskelig å komme i kontakt med folk i Tirana, snudde det seg helt da han kom i snakk med en kelner og deretter åpnet seg opp for andre møter.
sonen føler seg sett. Ikke som representant for en gruppe. Ikke som et symbol. Ikke som en karakter i vår egen historie. Men som seg selv.
Tidligere i år besøkte jeg Tirana i Albania. Innledningsvis opplevde jeg det som vanskelig å komme i kontakt med tiranerne. Men en av de første kveldene satte jeg meg inn på en rockekafé. Der kom jeg i kontakt med kelneren. Han var en typisk rocker med langt hår, piercinger, ringer, tatoveringer og kjettinger.
Vi fikk kontakt og han tok med seg en øl, satte seg ned ved siden av meg og vi ble sittende og preike utover kvelden når han ikke måtte betjene andre kunder. På et
”
Plutselig var det som om Tirana og dets befolkning åpnet seg for meg. Kanskje var det jeg som åpnet meg først. tidspunkt spurte jeg om jeg kunne få ta et bilde av ham. Det var helt greit det. Etter noen portretter, forsvant han imidlertid plutselig inn bak baren.
Noen minutter senere kom han tilbake. I armene holdt han en liten kattunge. Den ville han gjerne bli fotografert sammen med. Kattungen var blitt kjærligheten i livet hans
Mange typer relasjoner For meg ble det bildet som stod igjen fra den kvelden. Kontrasten mellom rockeren og den puslete kattungen ble en liten fortelling i seg selv – en påminnelse om at vi alle har behov for nærhet og tilhørighet. Bildet kom ikke i stand fordi
OKTOBER Nr. 6- 2026 64