FOTOPROSJEKTET
Bilder tatt gjennom nesten 30 år, og som viser forskjellige sider av livet til familien Nuñez
Et hard liv Hver dag sammen med familien har vært en fornøyelse, for de viser en livsglede som går utenpå det meste – særlig når jeg sammenlikner dem med oss nordmenn, som til tross for at vi har alt, ofte går rundt og er misfornøyde over de minste bagateller.
De som bor på gården i Viñales er hardføre mennesker, som trass i sin utstråling og livsglede, har måttet kjempe for tilværelsen – hver dag, fra morgen til kveld. Livet på gården er et blodslit. Opp med solen og i seng når mørket trekker over himmelen, for å se til dyrene og avlingene. Gården drives manuelt, som vi gjorde i Norge for hundre eller to hundre år siden. Det finnes ingen maskiner. Markene pløyes med okser. Grøden plantes og innhøstes for hånd. Alt som skal transporteres, må skje med oksespann eller hester. De første årene jeg besøkte gården fantes det ikke elektrisitet. Heller ikke innlagt vann. Vannet hentes i vatnet nedenfor gården med et stort, tusen-liters blikkfat som trekkes opp til gården av to okser.
Litt fremskritt har de opplevd ved gården gjennom årene jeg har kjent familien. Elektrisitet har de fått, og med det etter hvert også kjøleskap og TV. Og så har den yngste generasjonen fått seg mobil. De er på Instagram, TikTok og WhatsApp som den naturligste ting, når da ikke nettet er nede – noe som skjer rett som det er på Cuba. Men innlagt vann mangler fortsatt. Oppå gården står tre fat med vann den dag i dag, som de alltid har gjort på plassen mellom gårdsbygningen, trukket opp fra vatnet nedenfor. Og fortsatt er gårdsdriften manuell. Slitet er ikke blitt reelt mindre.
Ideen om et fotoprosjekt Sven og jeg fortsatte å besøke og fotografere gården til familien Nuñez – enten hver for oss eller sammen. Vi har kunnet følge familiens liv og levnet i snart 30 år. Vi har opplevd den eldste genera-
HØSTUTGAVE Nr. 6- 2025
71