GUIDE | FOTOGRAFISK UTVIKLING
Et forsøk fra artikkelforfatteren med å bryte ut av sine innarbeidede rutiner og eksperimentere med en dekonstruert komposisjon .
og design . Kjente modernistiske fotografer var Edward Weston og etter hvert Ansel Adams .
Historien trer frem Etter det modernistiske læringsnivået , for nå å kalle det det , er det mange fotografer som i sin fotografiske utvikling ønsker å løsrive seg fra kompositoriske regler og forventninger om hvordan et godt bilde skal være . De frigjør seg , begynner å eksperimentere med andre teknikker og andre tilnærminger til den fotografiske prosessen . Det samsvarer med surrealismens epoke , som dukket opp litt forskjøvet i tid sammenliknet med modernismen . Surrealistene brukte fotografiet for å utforske drømmer , det ubevisste og irrasjonelle . Blant de store kan nevnes Man Ray .
Disse første utviklingsstadiene som jeg her beskrevet , vil jeg hevder er der hvor fotoklubbene ofte lander .
Så langt i din fotografiske utvikling har du sannsynligvis hatt fokus på det ytre , på form , komposisjon , enten abstrakt eller konkret , men etter hvert forstår du at skal du skape fengende bilder , må de ikke bare være estetisk tiltalende , men kunne fortelle historier på et eller annet plan . Du blir kanskje stadig mer interessert i å fange mennesker i forskjellige avskygninger i dine bilder .
Jeg skal ikke trekke sammenlikningen med fotografiets historie for langt , men dette utviklingsnivået kan jevnføres med flere stilarter som dukker opp over de neste tiårene , som dokumentarismen rundt 1930 ( eksemplifisert ved Dorothea Lange og Walker Evans ), gatefotografiet rundt 50-årene ( med Henri Cartier-Bresson og Garry Winogrand som kjente utøvere ) og det konseptuelle fotografiet på 60- og 70-tallet ( som Cindy Sherman var og fortsatt er en stor eksponent for ). Nå er det fokus på innhold og det avgjørende øyeblikket , og noen ganger kan det til og med trumfe det estetiske .
Rundt 1980 dukket postmodernismen opp innen
SOMMERUTGAVE Nr . 4 - 2024
53