GUIDE | PERSPEKTIV I FOTOGRAFI
Bybilder tatt med henholdsvis 16mm, 35 mm, 85mm & 122 mm.
”
rundt ett sentralt punkt. Det skaper en illusjon av dybde og rom inne i kirkeveggen. Ortogonale linjer konvergerer nesten perfekt til et enkelt punkt, og illustrerer malerens presise anvendelse av Brunelleschis perspektivprinsipper.
Om det lineære perspektivet og spesielt sentralperspektivet er det mest vanlige, brøt for eksempel mange kunstnere på 1900-tallet med dette tradisjonelle perspektivet. Kubistene, som Pablo Picasso og Georges Braque, dekonstruerte rommet og presenterte flere synsvinkler samtidig. Dette utfordret betrakterens forventninger og åpnet for en ny forståelse av romlig representasjon.
Abstrakte kunstnere som Vasilij Kandinsky og Piet Mondrian forkastet til og med illusjonen av rom, og fokuserte heller på flaten, fargen og formen som bærende elementer. I samtidskunsten
Det er hvor du står, altså standpunktet, som avgjør perspektivet.
brukes perspektiv ofte som et bevisst virkemiddel for å kommentere virkelighetsoppfatning, digitalisering og visuell kultur.
Det finnes ingen ideell brennvidde Da fotografiet kom på 1800-tallet, fikk perspektiv en ny betydning. Kameraet, med objektiv og fast synsfelt, registrerer verden på en måte som kan virke objektiv. Men som fotograf har du likevel mye kontroll – du kan endre perspektivet ved å velge brennvidde, vinkel, hvordan du komponerer bildet.
Bare for å være tydelig: Det er hvor du står, altså standpunktet, som avgjør perspektivet. Men siden man ofte bruker vidvinkel nært på, og teleobjektiv på avstand, gir det mening å snakke om vidvinkelperspektiv og teleperspektiv, selv om det ikke er helt teknisk presist.
MAI Nr. 3- 2025
63