GUIDE | PERSPEKTIV I FOTOGRAFI
Landskapsbilder med typisk vidvinkelperspektiv der forgrunnen er relativt stor sammenliknet med bakgrunnen – og der perspektivet gir stor dybdefølelse. Legg også merke til luftperspektivet i alle tre bilder.
skaper en sterk illusjon av dybde og rom, og gir betrakteren følelsen av å se inn i et bilde som om det var et vindu til en tredimensjonal verden.
Sentralperspektivet er et spesialtilfelle av det som kalles lineært
” perspektiv – med sitt ene forsvinningspunkt. Generelt i lineære perspektiv kan konvergerende linjer møtes i ett eller flere forsvinningspunkt på horisontlinjen.
Det som kjennetegner sentralperspektiver, er én fast synsvinkel – betrakteren ser rett inn i scenen. I sentralperspektivet går alle horisontale linjer « innover » i bildet og møtes altså i ett forsvinningspunkt. Proporsjoner og størrelser til objekter som gjengis i bildet, forminskes jevnt med avstanden. Sentralperspektivet er kanskje mest iøynefallende i bilder av arkitektur, gatescener og interiører hvor alt er symmetrisk og strukturert.
Det som kjennetegner sentralperspektiver, er én fast synsvinkel – betrakteren ser rett inn i scenen.
Perspektivets utvikling i Vesten Ser vi kunsthistorien i et 100.000 års perspektiv, er sentralperspektivet forholdsvis nytt. Kunstnere slet lenge med å finne måter å representere 3D-perspektiver innenfor de todimensjonale rammene av et flatt medium, som lerret eller vegger.
Gjennombruddet kom under renessansen på 1400-tallet. Kunstnere og teoretikere som Filippo Brunelleschi og Leon Battista Alberti utviklet matematiske metoder for å konstruere lineært perspektiv med forsvinningspunkt. Dette gjorde det mulig å skape en overbevisende illusjon av dybde og rom.
Masaccios « Den hellige treenighet »( ca. 1427) regnes for å være et av de tidligste og beste eksemplene på forsvinningspunktperspektiv. Kirkens arkitektur og figurene er nøyaktig konstruert
MAI Nr. 3- 2025
62