GUIDE | ARBEIDSFLYT
Bilder fra et av mine siste oppdrag – med oppdragsnummer 2260 – fra en reise til Berlin .
at jeg beskriver hvordan jeg gjør uten at jeg vil hevde at det er bedre eller mer effektivt enn andre måter å systematisere dette trinnet på . Til syvende og sist tilpasser vi alle systemet etter det som er mest hensiktsmessig for oss selv .
Mange fotograferer velger å lagre filene fra ett oppdrag eller én fototur i en separat mappe . Noen velger å lagre i mapper etter dato , og andre igjen har mapper etter tema . For min første mellomlagring kopierer jeg alle bildefilene inn på én harddisk og én mappe . Samtidig endrer jeg filnavnene . Her gjøre ulike fotografer det på ulike måter , noen legger for eksempel opptakstidspunktet inn i bildenavnet . Jeg navnsetter alle bildefiler med først mitt etternavn , deretter oppdragsnummeret og til slutt det enkelte bildets nummer i oppdraget . En bildefil fra meg kan da se slik ut : Munchow _ 2258-087 . JPG . Oppdragsnummerne gies fortløpende . Hvert oppdrag , tur , ferie eller hva det nå måtte være , får sitt eget nummer .
I mitt system skiller jeg ikke mellom jobb-bilder eller private bilder . Men mange fotografer velger å gjøre det . Jeg har funnet det er mest hensiktsmessig – for meg – å ha alt samlet . På dette stadiet , før
bildefilene hentes inn i Lightroom , konverterer jeg dem til DNG-filer ( det kan også gjøres ved import i Lightroom ).
Filformater Her kan det være på sin plass å snakke litt om filformat , det er nemlig en av de tingene i arbeidsflyten du må ta stilling til før du trykker på utløseren . De fleste kameraer , bortsett fra de rimeligste , gir deg valget mellom å lagre bildene i JPG-format eller råformat ( eventuelt i begge formatene samtidig ). Det er fordeler og ulemper ved begge deler .
JPG krever vesentlig mindre lagringsplass , mindre etterbehandling , er raskt i bruk , men gir deg mindre slingringsmonn ved eksponeringsfeil og kontrastforskjeller og ikke minst blir dette formatet lagret ved hjelp av destruktiv komprimering . Råformat på sin side krever vesentlig større lagringsplass , det krever etterbehandling i ettertid og er derfor langsommere i bruk , men har stort slingringsmonn og har ingen kvalitetstap ved lagring .
For å si det litt enkelt egner JPG-formatet seg best der hurtighet og bekvemmelighet er tungen i vektskålen , mens råformatet egner seg best for
MAI Nr . 3 - 2024
51