t e s t er
18
Det er ingen stor forskjell mellom råfilene til X-H1 og de andre kameraene til Fujifilm med 24 megapiksler. Like-
vel er det blant de beste filene man kan få fra et APS-C kamera. Dynamisk rekkevidde er flott, og bildestøy er
meget godt kontrollert.
grader opp, og ca 60 grader til siden. Det er
bedre enn ingenting, men det hadde vært
mer praktisk med en roterbar skjerm som
f.eks. både Olympus og Panasonic har i sine
toppmodeller. Skjemen er kapasitiv og man
kan bruke fingeren til å velge fokuspunkt og
ta bilder, i tillegg til å styre hurtigmenyen.
Dessverre er responsen på pekeskjemen
ganske laber, og vi foretrakk heller å bruke
den utmerkede joysticken.
Søkeren er med sine 3,69 megapiksler
krystallklar, og selv i lite lys er den bemer-
kelsesverdig tydelig og rask. Kombinert
med alle tilpasningsmulighetene og Fuji-
films smarte løsning med splittbilde (et
forstørret punkt vises samtidig med hele
bildeutsnittet) gjør det til den beste elektro-
niske søkeren vi har testet.
Det er nok ikke tilfeldig at Fujifilm fore-
Nr. 3 – 2018
løpig selger X-H1 enten som frittstående
hus eller i en pakke med batterigrep og
3x batterier. Kameraet sluker batteriene
ganske fort, så batterigrepet er nesten helt
nødvendig om man skal bruke kameraet
aktivt, og vi endte opp med å stort sett ha
batterigrepet montert under brorparten av
testperioden.
Følgefokusen er blitt en anelse raskere
og henger godt med til et speilløst kamera
å være. Til krevende sportsfoto er det nok
ikke førstevalget vårt, men autofokusen er
absolutt brukbar, og 14 bilder i sekundet
med elektronisk lukker (8 med mekanisk
og 11 med mekanisk sammen med batteri-
grep) er ikke akkurat puslete.
Bildekvalitet
X-H1 bruker den samme X-Trans III-bilde-