tester 19
brikken som X-T2, X-T20, X-E3 og X-Pro2, så her er ikke forskjellen fra tidligere modeller spesielt radikal. Bildekvaliteten er fremdeles blant det beste som finnes i APS-C-formatet. Støy er meget godt kontrollert, og den støyen som dukker opp når man presser ISO-verdien oppover fremstår som finkornet luminansstøy mens fargestøy aldri oppleves som noe problem. Bildene holder seg fine til og med 6400 ISO, og 12800 ISO kan fremdeles være brukbart i mange tilfeller.
Til fotografering av statiske motiver i lite lys vil bildestabilisatoren utgjøre en stor forskjell. Et motiv der man må opp i 12800 ISO for å unngå kamerarystelser med X-T2 kan man bruke 5 ganger så lang lukkertid med X-H1, og dermed senke ISO-verdien til 400 ISO. Bruker du en X-H1 sammen med et lyssterkt fastobjektiv kan du stort sett la stativet ligge igjen hjemme, selv når det begynner å mørkne.
Filmsimuleringene vi kjenner fra før av har fått selskap av den nye Eterna-simuleringen, som har dempede farger og rike skyggetoner. Den er først og fremst designet for videobruk, men kan med fordel også brukes på stillbilder.
Video Videoegenskaper er der hvor X-H1 virkelig skiller seg ut blant Fujis andre kameraer. Stabilisatoren er kanskje enda viktigere til filming enn den er til fotografi. Helt like stabilt som med en gimbal eller et stativ blir det ikke, men det går fint å filme håndholdt uten ubehagelige kamerarystelser.
X-H1 kan filme i DCI 4K( 4096x2160) med inntil 24 bilder i sekundet og datastrøm på 200 Mbps, og du får 29,97 bps i“ vanlig” 4K med oppløsning på 3840x2160 px. Det finnes også flere innstillinger for sakte film i full HD, opptil 120 bilder i sekundet. Filmsimuleringene kan brukes i både sakte- og normal film, men det er lurt å skru ned skarpheten en del for å unngå kantete linjer i f. eks. hår og tynne linjer.
For å få enda mer å gå på i etterbehand-
Nr. 3 – 2018