kommentar 37
mm-film som gjaldt .
Ingen valgets kvaler ? Jo da . Skulle man velge Nikon , Canon , Pentax , Minolta , Yashica , Voigtländer eller et av de andre merkene som var på markedet ? Men i lys av dagens valgmuligheter var listen over kriterier kort .
Vi spoler frem til 2016 . I mellomtiden har vi hatt en digital kamerarevolusjon .
Brikkestørrelse Ett av valgene gjelder brikkestørrelse . De tre grunnleggende er fullformat ( 24 x 36 mm ), APS-C ( typisk 22,5 x 15 mm ) og Four Thirds ( 17,3 x 13 mm ).
Det finnes både større og mindre bildebrikker . For profesjonelle og / eller særdeles pengesterke kjøpere finnes det flere til dels mye større brikkeformater .
I den andre enden av spekteret finner vi én-tommesbrikken , brukt i semikompakte kameraer som Sony RX100-familien . Nikon kaller den samme brikkestørrelsen CX og bruker den i Nikon 1- og DL-kameraene .
« Ekte » kompaktkameraer er det kanskje ikke så mange som kjøper lenger , men her finner vi en rekke varianter av små bildebrikker på størrelse med en lillefingernegl eller deromkring .
Bilde- og video-format En problemstilling som kanskje ikke så direkte innvirker på selve kjøpsbeslutningen , er valg av proporsjoner .
Det klassiske fotoformatet som gjenspeiles i 10 x 15 cm-forstørrelsene man bestilte i fotobutikken , er – som enkel hoderegning viser – 3:2-proporsjonen . Det er 3:2-formatet man får når man bruker både fullformatog APS-C-brikken fullt ut .
De som velger den mindre Four Thirds-brikken , må derimot belage seg på at bildene blir lagret i 4:3-proporsjoner . I den grad man fortsatt skriver ut « albumbilder » på 10 x 15 cm , må man trikse og fikse
Toralv Østvang har lang fartstid som journalist , først i dagspressen og de siste 30 år i de norske utgavene av PC World , Macworld og Computerworld . Siden 1995 har han skrevet mye om digitalkamerateknologi og utgir nå sin egen blogg om emnet :
Toralv Østvangs kamerablogg www . kamerablogg . no
med digital beskjæring på PC-en eller fysisk beskjæring av fotopapiret .
Men for dem blant oss som gjerne vil presentere bildene i serier på skjerm , er det viktig med en effektiv arbeidsflyt som er tilpasset sluttresultatet . Og da er vi midt inne i problemene knyttet til 16:9 – det nye videoformatet .
For tre-fire år siden eksploderte debatten på internett . Vi som gjerne vil integrere våre videoopptak med stillbilder og lage presentasjoner der vi mikser foto og video , ledsaget av royalty-fri musikk for visning på flat-TV-skjermen i stua – hva skal vi velge ?
Noen vil hevde at det har lite å si for valget av kamera . Egentlig er det riktig , men dagens kameraverden er ikke så enkel . Et ellers utmerket Micro Four Thirds-kamera jeg prøvde i sommer , hadde veldig liten elektronisk søker – i 16:9-format . Med 4:3-visningsutsnitt ble søkerbildet ubehagelig lite . Jeg valgte å fotografere konsekvent i 16:9 , og fant at det egentlig var OK , særlig når jeg brukte det til å lage presentasjoner der jeg blandet foto og video .
Men det var litt irriterende å vite at jeg ikke utnyttet bildebrikken fullt ut . Og debatten går heftig . Bør man ta bildene i
Nr . 3 – 2016