kommentar 36
Den lange sjekklisten
ENKELT: Fra den gang det var enkelt å velge kamera. Kodak Retinette 1A, artikkelforfatterens første kamera.( Foto: Dr. K. Creative Commons 4.0)
Den digitale kamerarevolusjonen har skapt valgmuligheter som vi ikke kunne drømme om tidligere. Vi har ikke hatt fantasi nok til å forutse alt som skulle komme. Derfor har vi nå fått mange nye valgets kvaler.
Av Toralv Østvang
Jula er her. En del av leserne vurderer nytt kamera, enten lå det under treet eller ved å kjøpe til seg selv.
Å anskaffe nytt kamera er en prosess i flere steg. Først setter man behov og ønsker opp mot økonomiske ressurser og rammer, gjerne litt grovt regnet.
Hvis man ender opp med en beslutning om at jo, det blir nytt kamera, starter en mye mer detaljert prosess. Hva får man for pengene man har til disposisjon?
Lettere før I gamle dager var det lett. I hvert fall da jeg var 12 år gammel og ønsket meg et kamera. På det tidspunktet var det småbildefilm som gjaldt for folk flest – film med bilderuter på 24 x 36 millimeter. Det vi i dag kaller fullformat.
Det andre kriteriet – for folk flest – var at kameraet gjerne skulle hete Kodak. Kameraet jeg fikk under juletreet, het Kodak Retinette 1A.
Det var først i tiåret etterpå, på 1970-tallet, at speilreflekskameraene kom inn i mitt liv. Jeg var sommervikar i lokalavisen, og innimellom fikk jeg aller nådigst låne en Nikon F2 fra sportsredaksjonen. Da var jeg solgt. Min første speilrefleks var folkeversjonen, Nikkormat, men det var så å si bare speilrefleks fra da av. Og det var 24 x 36
Nr. 3 – 2016