kommentar 37
mm-film som gjaldt.
Ingen valgets kvaler? Jo da. Skulle man velge Nikon, Canon, Pentax, Minolta, Yashica, Voigtländer eller et av de andre merkene som var på markedet? Men i lys av dagens valgmuligheter var listen over kriterier kort.
Vi spoler frem til 2016. I mellomtiden har vi hatt en digital kamerarevolusjon.
Brikkestørrelse Ett av valgene gjelder brikkestørrelse. De tre grunnleggende er fullformat( 24 x 36 mm), APS-C( typisk 22,5 x 15 mm) og Four Thirds( 17,3 x 13 mm).
Det finnes både større og mindre bildebrikker. For profesjonelle og / eller særdeles pengesterke kjøpere finnes det flere til dels mye større brikkeformater.
I den andre enden av spekteret finner vi én-tommesbrikken, brukt i semikompakte kameraer som Sony RX100-familien. Nikon kaller den samme brikkestørrelsen CX og bruker den i Nikon 1- og DL-kameraene.
« Ekte » kompaktkameraer er det kanskje ikke så mange som kjøper lenger, men her finner vi en rekke varianter av små bildebrikker på størrelse med en lillefingernegl eller deromkring.
Bilde- og video-format En problemstilling som kanskje ikke så direkte innvirker på selve kjøpsbeslutningen, er valg av proporsjoner.
Det klassiske fotoformatet som gjenspeiles i 10 x 15 cm-forstørrelsene man bestilte i fotobutikken, er – som enkel hoderegning viser – 3:2-proporsjonen. Det er 3:2-formatet man får når man bruker både fullformatog APS-C-brikken fullt ut.
De som velger den mindre Four Thirds-brikken, må derimot belage seg på at bildene blir lagret i 4:3-proporsjoner. I den grad man fortsatt skriver ut « albumbilder » på 10 x 15 cm, må man trikse og fikse
Toralv Østvang har lang fartstid som journalist, først i dagspressen og de siste 30 år i de norske utgavene av PC World, Macworld og Computerworld. Siden 1995 har han skrevet mye om digitalkamerateknologi og utgir nå sin egen blogg om emnet:
Toralv Østvangs kamerablogg www. kamerablogg. no
med digital beskjæring på PC-en eller fysisk beskjæring av fotopapiret.
Men for dem blant oss som gjerne vil presentere bildene i serier på skjerm, er det viktig med en effektiv arbeidsflyt som er tilpasset sluttresultatet. Og da er vi midt inne i problemene knyttet til 16:9 – det nye videoformatet.
For tre-fire år siden eksploderte debatten på internett. Vi som gjerne vil integrere våre videoopptak med stillbilder og lage presentasjoner der vi mikser foto og video, ledsaget av royalty-fri musikk for visning på flat-TV-skjermen i stua – hva skal vi velge?
Noen vil hevde at det har lite å si for valget av kamera. Egentlig er det riktig, men dagens kameraverden er ikke så enkel. Et ellers utmerket Micro Four Thirds-kamera jeg prøvde i sommer, hadde veldig liten elektronisk søker – i 16:9-format. Med 4:3-visningsutsnitt ble søkerbildet ubehagelig lite. Jeg valgte å fotografere konsekvent i 16:9, og fant at det egentlig var OK, særlig når jeg brukte det til å lage presentasjoner der jeg blandet foto og video.
Men det var litt irriterende å vite at jeg ikke utnyttet bildebrikken fullt ut. Og debatten går heftig. Bør man ta bildene i
Nr. 3 – 2016