tema : farger 17
mennesker tolker lyset . Avanserte analyser av spekteret som når bildebrikken , noen ganger sammen med en ekstern sensor på kameraet , benyttes til hurtig å beregne hvordan fargebalansen skal forstås . Eller hvitbalansen , som vi ofte kaller det .
Hvitbalanse Kameraets datamaskin er god på det datamaskiner er gode på , beregninger . Men for at kameraet skal kunne beregne riktige farger med helt ulike sammensetninger av lysets farger , må vi ha en referanse . Kameraet må vite hva som er rent hvitt .
Når vi bruker automatisk hvitbalanse i kameraet , overlater vi til kameraet å gjette hva som er hvitt . For den menneskelige hjerne er det ganske enkelt . For vi bruker vår erfaring til å vite hva som er hvitt . Selv om vi også kan være i tvil .
Ingeniørene lager algoritmer som på datamaskiners vis prøver å analysere hva som må være hvitt . Og ofte stemmer det ganske brukbart . Men ikke alltid . For hva er egentlig hvitt ? Det er tross alt vår subjektive oppfatning som er fasit her , og slikt er vanskelig for algoritmer å avkode .
Mange nyanser av hvitt Det er derfor vi har mulighet til å sette manuell hvitbalanse . Vi kan bruke de faste innstillingene lyspære , dagslys , skygge , overskyet , lysrør , etc . Vi kan måle lyset med et fotospektrometer som angir fargetemperaturen i lyset i Kelvin , og angi dette i kameraet . Eller vi kan måle fargetemperaturen med kameraet mot en kjent referanse , der vi selv forteller kameraet hva som er hvitt . Men hva slags referanse skal vi bruke ? Benytter vi kameraets manuelle hvitbalansefunksjon slavisk , risikerer vi jo at snøen i blåtimen blir nøytralhvit , eller nærmest grå . Vi risikerer at innendørslyset i skinn av stearinlys ved peisen mister magien ved å bli nøytralt , og dermed oppfattes kaldt .
Slik vil vi jo ikke ha det . Vi vil gjerne ha det slik vi subjektivt ser lyset og fargene . Og det subjektive sliter datamaskinene med .
De beste hvitbalanseverktøyene tar hensyn til dette , og gir deg mulighet til å velge et visst preg når du måler fargene . Og enda nærmere kommer du dersom du kalibrerer kameraets fargefølsomhet , noe du f . eks . kan gjøre med en fargeprøve som X-rite Colorchecker og medfølgende programvare som lager en kameraprofil som gjengir kjente grunnfarger korrekt .
Da har vi grunnlag for å gjøre lyset i blåtimen en aning blått , og la peiskosen fylles med varme . Vi kan gi portretter det streife av varme ansikter fortjener , eller gi landskaper den friske og rene blå-grønnfargen vi helst vil se .
For gjengivelsen på skjerm og papir er nemlig et opptak med riktige farger en forutsetning . De fargene hjernen ser .
Vi kan måle fargene så nøytrale at vi finner bildene unaturlige . For vi mennesker har en svært fleksibel og subjektiv oppfatning av farger . Men det finnes også hjelpemidler som kan hjelpe oss til å kalibrere kameraet til å matche dette forbausende bra .
Nr . 3 – 2016