GUIDE: MÅLRETTET ØVING
Det å fotografere mennesker er krevende både rent fotografisk, men også fordi det krever mot og psykologisk innsikt. En god øvelse er å lage en portrettserie med et menneske, som denne bonden i Viñales på Cuba.
slukt av fotografi. Vi dro på fotoekskursjoner, sto timevis i mørkerommet – han hadde tilgang gjennom moren sin, som var fotograf – og vi levde og åndet for bilder. I mange år fotograferte vi omtrent
”
Først mange år like mye. Men så skjedde det noe. Han begynte å dra fra meg.
Bildene hans ble mer risikofylte, mer utforskende, mer levende. Han oppsøkte nye motivområder. Tok sjanser. Utviklet seg raskere enn meg. Det var vondt å erkjenne den gangen. Jeg forsto ikke hvorfor. Da vi etter hvert tok til med studier hver for oss og mistet noe av kontakten med hverandre, hadde han deltatt på flere utstillinger og oppnådd resultater jeg bare kunne drømme om.
Det var ikke slik at jeg var håpløs. Jeg vant en
senere forsto jeg hva som egentlig hadde skjedd. Det handlet ikke om antall timer. Det handlet heller ikke om talent. Forskjellen lå i hva vi fylte timene med. og annen fotokonkurranse. Men det var klasseforskjell.
Om å utfordre deg selv Først mange år senere forsto jeg hva som egentlig hadde skjedd. Det handlet ikke om antall timer. Vi la ned omtrent like mange. Det handlet heller ikke om talent – slik jeg ser det i dag. Forskjellen lå i hva vi fylte timene med.
Jeg husker for eksempel hvor ukomfortabel jeg var med å fotografere på gaten. Å gå tett på fremmede mennesker. Å risikere avvisning. Vennen min var like ukomfortabel – det så jeg tydelig. Forskjellen var at han gjorde det likevel. Han gikk nærmere. Tok plass. Skapte kontakt. Sto i det ubehagelige. Og bildene hans vokste i takt med motet. Det samme
MARS Nr. 2- 2026
76