kommentar 39
objektivet, Through The Lens.
Da digitalkameraene ble gode nok til å kunne brukes til å ta avis- og tidsskriftbilder, som for meg ble etter at det kom på markedet digitale speilreflekskameraer til folkelig pris – les: Canon EOS 300D og Nikon D70 i 2003-2004 – var det nødvendig å fortsette med blitsfotografering. Kameraene hadde ikke så god lysfølsomhet, og bilder tatt i dårlig lys fremsto ofte som skadet av altfor mye korn og forvrengte farger. Så jeg fortsatte å bruke blitsen så kreativt jeg kunne.
Olympus ga aha-opplevelse Men så gjør vi et hopp frem til i dag.
Nå bruker jeg blits veldig sjelden. Både til private, « kreative » bilder og til jobbilder gjøres det meste nå uten blits. Rett og slett fordi dagens digitalkameraer håndterer innendørs lampelys så bra at vi neppe ville ha trodd det for bare noen få år siden.
Det var under testingen av Olympus OM-D E-M1 for PC World sent i 2013 at jeg fikk øynene opp for dette forholdet.
Under mellomtittelen « Beste hvitbalanse på markedet », riktignok med et spørsmålstegn etter, skrev jeg følgende:
« Jeg kan ikke huske å ha vært bedre fornøyd med innendørsbilder i lampelys fra noe annet kamera. Og den var merkbart bedre – les: kaldere – i PASM-innstilling enn i den angivelig smartere iAUTO-innstillingen. Hvitbalansen er altså særdeles bra.»
Senere har konkurrentene fulgt opp godt, og mitt inntrykk er at nå er de fleste digitalkameraene blitt gode på dette.( Kompaktkameraene kan jeg ikke si noe om, for dem bruker jeg sjelden.)
Det er altså kombinasjonen av å håndtere svakt lys og av å få hvitbalansen
« riktigere » enn før som jeg mener er noe av digitalkamerateknologiens største velsignelse.
Jeg snakker ikke bare om det faktum at digitalkameraene generelt har vært bedre på dårlig lys helt fra starten av enn de filmbaserte kameraene var, men om en videreutvikling som har skutt fart de aller siste årene.
BARNEBARN UNDER TAKLAMPA: Sovende to-ukers barnebarn fotografert i lyset fra taklampa i entreen. Canon EOS M5 med EF-S 24 mm f / 2.8 STM med EOS M5-adapter, ISO 2000, auto-hvitbalanse, f / 2,8, 1 / 60 sek., minimal etterbehandling.( Foto: Toralv Østvang).
Fortsatt bare i barndommen? Det spennende med en slik erkjennelse er at dette kan bety at vi ennå bare er i digitalkamerateknologiens barndom. Vi tror vi nå går rundt med fullkomne kameraer, men selv så bra som de er i dag, kan det altså fortsatt skje store fremskritt og forbedringer. Kanskje forbedringer vi i dag ikke greier å forestille oss.
Og dét er kanskje digitalkamerateknologiens aller største velsignelse: Kameraene vil fortsette å bli enda mye bedre enn de er i dag.
Vi har mye å glede oss til.
Nr. 1 – 2017