INTERVJU
gevinstrealiseringen er tydeliggjort . Jeg sier at boken gir en godt detaljert oversikt og beskrivelser av oppgaver og ansvar for alle involverte . Dere berører også problematikken omkring basisorganisasjonen og den daglige driften kontra prosjekter og deres utfordringer . Kan dere gi noen gode råd til hvordan denne utfordringen kan løses på en god måte ? Forfatterne trekker fram at boken har et eget kapittel om virksomhetens prosjektkultur . Med prosjektkultur mener man virksomhetens holdning til og forståelse av prosjektarbeidsformen . I kapitlet ser man på hva som kjennetegner god prosjektkultur . Man drøfter hva som kan gjøres for å forbedre kulturen og klargjøre rollene til de forskjellige aktørene ( toppledelsen , linjeledelsen , styringsgruppene , prosjektlederne , prosjektdeltakerne og tillitsvalgte ). Det presenteres et utviklingsprogram – et prosjektivitetsprogram – som kan forbedre prosjektkulturen . I kapittel 12.6.3 Faste prosjektledere ? snakkes det om formell sertifisering av prosjektledere . Noen av de store konsernene i Norge har egne opplæringsprogram og intern sertifisering av prosjektmedarbeidere . Boken omtaler it-verktøyet Goal Director samt PRINCE2 og mulighet for sertifisering . NfP er som dere kanskje kjenner til tilknyttet IPMA ( International Project Management Association ), som har et eget sertifiseringssystem i fire nivåer for prosjektledere . Siemens stiller krav til sine prosjekter at prosjektledere skal være sertifisert på et definert nivå avhengig av størrelse og kompleksitet på prosjektet . Bør vi i Norge også stille større krav til dokumentert kunnskap innen prosjekt – ledelse og gjennomføring ? Det er jo stadig prosjekter som ikke gjennomføres på en god måte . Erling er positiv til sertifisering , men understreker at kunnskaper , erfaringer og holdninger er viktigere enn sertifiseringen . Utdanning og praksis er viktigst . Han forteller at BI i sin tid vurderte om deres Master-program i prosjektledelse også skulle innebære en internasjonal anerkjent sertifisering . Man konkluderte imidlertid med at man ikke ønsket at en sertifisering skulle sidestilles med en høyere utdanning . Kristoffer har arbeidet med en internasjonal sertifisering av bruken av « Målrettet prosjektstyring ». Men han er også redd for at troen på sertifisering gir god styring . All verdens standarder og hjelpemidler erstatter ikke viljen til å styre og å ta ansvar . Kristoffer forteller at ett av de første store prosjektene hvor han innførte metodene fra « Målrettet prosjektstyring », var etableringen av Verdipapirsentralen i Norge , som da berørte 850.000 mennesker . Prosjektet kom i land på dato . Kristoffer og administrerende direktør i Verdipapirsentralen ble invitert av « Major Projects Society » i England til å holde foredrag om prosjektet . Da administrerende ved foredragets avslutning holdt opp en milepælplan og et ansvarskart og sa at alt ble styrt med disse to stykkene av papir , stoppet stenografen ( den gang ble foredraget løpende stenografert ) og bare måpte . Her ligger lærdom . På tross av all verdens prosedyrer , standarder og sertifisering , hører vi stadig om sprekk i 100 millioner-klassen . Har noe gått tapt ? I boken i kapittel 13.2 IT-støtte sies det bl . a . sitat : « Et virtuelt prosjekt er et prosjekt der prosjektdeltakerne befinner seg på geografisk forskjellige steder . I et slikt prosjekt er det en fordel at prosjekt-dokumentasjonen er tilgjengelig elektronisk ». Jeg vil vel hevde at i dagens prosjektvirkelighet vil dette være et krav for at prosjektet skal kunne gjennomføres . Kommentar ? Her støtter vi Tom . Digitaliseringen er blitt viktig . It-støtten vil stå sentralt . Til slutt vil jeg igjen gratulere med ny bok , og ønske lykke til med salget . Helt til slutt ; har dere planer om enda en utgave ? Nei , nå har vi en utgave som vil stå seg i mange år framover . Men kanskje dukker det opp nye utfordringer som også må løses .
24 PROSJEKTLEDELSE • NR . 2 2022