Women to women nyhetsbrev Bønnenytt nr. 2

PAKISTAN: EN DATTER SOM LEVER I SKJUL ER FREMDELES FYLT AV HÅP! Et år etter undrer Selina * seg fremdeles på om hennes far noen gang vil komme hjem igjen. Han forsvant under en tjenestereise og de har ikke hørt noe fra ham siden. Noen lokale kristne hevder de har hatt drømmer som forteller at han vil komme hjem, andre at han er blitt drept. Andre igjen sier at de som tok hennes far fra dem vil komme tilbake for å hente andre medlemmer av deres hemmelige menigheter. Noen beskriver livaktige drømmer de har hatt om hvordan han må ha blitt drept. Selinas far, Broder Quornelius* arbeidet med å dele ut materiell og hjelpepakker til sine hemmelig troende brødre og søstre da han ble kidnappet i et avsidesliggende strøk i Pakistan. Dette var andre gangen på en måned, men denne gangen kom han ikke hjem igjen. Det har heller ikke kommet noe informasjon om hans tilstand, utenom trusler om at han ikke vil bli den siste. Å arbeide som pastor for en hemmelig menighet innebærer mye risiko og fare. I sitt 20 årige liv har Selina alltid visst, at hver gang hennes far dro ut kunne det være den siste gangen hun så ham, eller at han kanskje var hardt skadd neste gang hun festet øynene på ham. Selina hadde lengtet etter å klemme ham godt inntil * *seg lenge før han dro ut på sin siste reise. Hun sa farvel mens hun tok den tomme tekoppen ut av hendene hans. Slik skikken er blant hennes folk, la han bare hånden på hodet hennes og velsignet henne i Jesu navn, før han klemte sin sønn. Selina og familien sørger enda over det ukjente, et år etter at hennes far forsvant. Hun hadde lengtet etter å kysse det skjeggete ansiktet hans den dagen han dro. Nå ønsket hun at hun hadde gjort det. Hun ønsket hun hadde grepet hånden hans og dratt ham tilbake. Hun titter ofte ut av vinduet. ”Abu Ji * vet ikke engang hvor vi er,” tenker hun for seg selv. Hun og familien er blitt omplassert flere ganger for beskyttelse og sikkerhet. Men hun frykter, at dersom de gjemmer seg for godt, vil ikke faren være i stand til å finne dem om han skulle bli løslatt. ”Men uten dette vil dere være i fare,” hadde en kirkeleder forklart for henne. Da de tidligere hadde snakket sammen om hvordan de skulle forholde seg ved en mulig adskillelse, hadde hun sagt: ”Jeg håper at dersom Abu Ji leter etter oss, vil sporet av mine tårer lede ham til meg.” Selina så på pc’en sin. Hun lengtet etter å sjekke e-posten og se om hennes venn hadde skrevet til henne. Men hun hadde blitt advart av de eldste i den hemmelige menigheten om at det å sjekke e-posten lett ville kunne avsløre hvor hun og hennes yngre bror lever i skjul. ”De vil ikke slutte å lete etter deg, og dersom de finner deg vil de også finne din bror. Og om de finner ham vil de avdekke alt din far har arbeidet for å beskytte. Og hvis de finner deg, vet du at de vil føre deg bort og tvinge deg til å gifte deg med en muslimsk mann,” hadde en annen pastor fortalt henne, mens hun stirret på en kald kopp te som hun ikke lenger hadde lyst til å drikke. ”Tenker Hana noen ganger på meg?” spurte Selina pastor Arif* da han kom i hemmelighet for å overlevere mat og klær til henne og broren. Pastoren forsikret henne om at det gjorde hun. Han rakte ut hånden, slik hennes far Quornelius pleide å gjøre, og velsignet Selina i Jesu navn. Han lengtet etter å klemme henne inntil seg og forsikre henne om at han ville være som en far for henne, men det passet seg ikke å gjøre det. Så snudde han seg mot Selinas mor. Han la hånden sin på hodet hennes og lovet å komme snart tilbake. Da han gikk etterlot han seg et spor av sine egne tårer. De blandet seg med smerten over Selinas tårer som brant seg inn i hjertet hans. 4

Women to women nyhetsbrev Bønnenytt nr. 2 | Page 4