Skal du varme stua med bjørkeved i jula ? Hva er vel deiligere enn varmen fra en vedovn når man lubber seg gjennom feiringen i mørketida ? Hos oss fyller vi vedkassen med avfall ; byggavfall og hageavfall . Ikke hvilket som helst bygg- og hageavfall selvsagt , men rent treverk , gjerne med det til felles at det er tettvokst . Kapp og kvist er kanskje ikke like estetisk som neverkledde kubber , men i form av å være grønt og gratis er det desto vakrere i våre øyne .
Å skrelle av skinn som bedrar
« Men kledningen ser jo ikke så aller verst ut », får vi av og til høre av folk som ( kanskje med noe gru ) tar gårdstunet vårt i øyensyn . Og det er sant , kledningen på bygningene er skiftet i nyere tid og ser ikke så aller verst ut , men skinnet kan bedra . Kledningen er impregnert , og er sånn sett holdbar , men likevel ikke en holdbar løsning for kulturminner .
I prosessen med å impregnere treverket knuses cellestrukturen i treet , noe som gir impregnert treverk den egenskapen at det trekker til seg vann og fuktighet . På grunn av kobbersaltene ( eller enda farligere stoffer i eldre impregnert virke ) vil den impregnerte fjøla ikke være noe trivelig tilholdssted for soppene som gir råte , så fjøla vil sånn sett holde seg godt den . Men i kontakt med ubehandlet treverk vil det impregnerte trevirket kontinuerlig overføre fuktighet til det ubehandlede treet , og føre til råteskader der . Som et eksempel er da denne « ikke så verst » kledningen på det fine , gamle bakstehuset en trussel mot selve konstruksjonen i bygget .
Generelt er vi sterkt tilhengere av å ikke kaste , men bruke videre det som er i orden og fungerer . Men her trumfer bevaringshensynet . Så for å beskytte de gamle bygningene håper vi altså på litt sikt å skrelle det impregnerte skinnet av bygningene , og kle de i gode , varige materialer , som ikke skader bygningene de er ment å skulle beskytte .
Vi går for billige lekter på taket
Før vi kommer så langt som til vegger og kledning er det takene som må taes hånd om . Først ut blir bakstehuset . De gamle lektene er råtne , og må byttes ut når taket skal tettes og legges om . Brukte , håndlagde , gamle teglpanner til å supplere med , og nye lekter er skaffet til veie . Og nei , vi går altså ikke for impregnerte lekter .., men lekter av tettvokst kjerneved av furu .
for småfuglene med alle bærene om høsten og vinteren . Men fuglene har nok også bidratt til at en liten jungel av kristtorn skjulte hele låvebroen , og selv om de to store skal få stå , måtte Casper fram med saga og kutte ned kristtornkrattet .
Når vi beskjærer eller kutter ned bukser og trær tar vi vare på alle pinnene fra en viss tykkelse ( som en tommel kanskje ), og bruker til ved . Av 20 norske treslag har kristtorn høyest brennverdi , så disse pinnene var det i hvert fall vel verdt å ta vare på . Fyrer du med bjørk har den til sammenligning ti norske treslag over seg med høyere brennverdi , hvor kristtorn har ca 3500 kwh pr kbm , mens feks bjørk har litt over 2500 .
Mange kjører bort masse hageavfall , inkludert mye som kunne blitt varme i stua , og så kjører de og kjøper ved , som igjen kanskje til og med har kjørt langt for å komme til utsalgsstedet .
Kanskje tar det litt tid å kutte opp vedpinner fra hageavfallet , men det er tilfredstillende å vite at noe man egentlig bare ville ha bort kan bli til kortreist varme i huset . Og om ingenting annet er det nesten en grunn i seg selv å nytte denne ressursen i respekt for de damene som har fyrt og bakt i bakstehuset tidligere . I et kystlandskap som på som Bokn var det veldig begrenset tilgang på tre til ved , og folkene på Nerabø eide heller ikke egen torvmyr . Så det føles fint å lø pinnene opp i enden av bakstehuset , samme sted hvor de hadde veden fra gammelt av .
Og så var det de furulektene da . Som ellers når man bygger med rent trevirke , i motsetning til impregnert virke , kan alt kappet gå rett i vedstabelen og bli god varme i jula og ellers . Tettvokst treverk har også høy brennverdi , men alt rent , tørt tre gir varme . Og når lektene vi setter på taket en gang i framtiden skal bli kasseres , kan det altså brennes som ren ved i stedet for å bidra til den store mengden av byggavfall .
Tettvokst kjerneved av furu er et veldig holdbart materiale . Det er så mettet av harpiks at man kan si det er impregnert fra naturens side . Så sant det får luft går det veldig , veldig lang tid før det råtner , og det går heller ikke mott inn i slik kjerneved .
I motsetning til impregnerte lekter vil ikke furulektene våre skade taket , og det føles også godt å vite at vi ikke bidrar til mer avrenning av kobbersalter ned i det gamle , rike jordsmonnet på tunet .
Når man skal bygge er det viktig å finne ut hvilket materiale som er mest egnet til det man skal gjøre . I stedet for å kaste seg over det billigste og kampanjer og tilbud , kan det lønne seg å tenke over , og etterspørre , varighet . Men i dette tilfellet gikk vi altså for det billigste uansett ; lekter av tettvokst furu kjerneved er langt billigere enn impregnerte lekter .
Å varme seg på hageavfall og byggavfall
Langsmed bakstehuset og opp til låven slynger det seg en steinbygd låvebro , og midt mellom byggene troner et par svære kristtorn . I det ene har et skjærepar bygget et storslått reir , og trærne er nok en fest
Norges eneste eviggrønne løvtre er også det av våre treslag som har høyest brennverdi .
Gode grunner til å pynte med kristtorn i jula
I følge folketro skal en krans av kristtorn over inngangsdøra gi lykke og gode relasjoner mellom mennesker . Og å kysse hverandre under kristtornen skal kunne sikre varig kjærlighet og harmoni .
Et lokalt alternativ til mistelteinen ? Kilde : Rolv Hjelmstad , www . rolv . no
30 | Vi Bygger Nytt