Til ettertanke
muslimsk land, hvor kristne har blitt og blir
betraktet som annenrangs borgere.
av Eivind Flå
Informasjonsleder i Åpne Dører
D
et antas at det i dag er omkring 10
millioner kristne i Egypt (drøyt 10 % av
befolkningen). De fleste av disse er koptisk
ortodokse, men trolig er det også én million evangeliske kristne. De evangeliske
kirkene er en frukt av misjonsvirksomhet
som startet for 150 år siden. Mange av disse
kirkene har vært frimodige med evangelisering og har dessuten hatt stor aktivitet
innenfor undervisning og helsearbeid.
Tallrike muslimer er nådd med evangeliet.
Og disse såkalte MBBs (Muslim Background
Believers) opplever i dag den aller største
forfølgelsen og et sterkt press for å vende
tilbake til islam.
D
en militære juntaen i landet ser ut
til å ta parti med islamistene. Dette
skjedde bl.a. 9. oktober i fjor da kristne (og
flere muslimer) marsjerte til Maspero for å
demonstrere mot islamistenes angrep på
en kirke. Demonstrantene ble angrepet,
godt hjulpet av soldater. 27 ble drept og
minst 300 såret. Dette er en av flere hendelser hvor kristne er blitt drept og skadet og
kirker ødelagt. Egyptiske medier fremstiller
ofte saken som om det er de kristne som er
årsak til problemene.
E
tter revolusjonen som startet 25. januar
i fjor, og som førte til Hosni Mubaraks
fall 11. februar, gledet også egyptiske kristne seg over en forventet frihet. Den såkalte
arabiske våren ble betraktet som en sosial
bevegelse som skulle få en slutt på korrupsjon, fattigdom og brudd på menneskerettighetene. Men utfallet av revolusjonen kan
bli det motsatte av hva demonstrantene
ønsket, nemlig en arabisk vinter. Ikke minst
ser dette ut til å bli situasjonen for de kristne. Intet tyder på at de omstridte ID-kortene
med religiøs tilhørighet vil opphøre, eller at
all trakasseringen, forskjellsbehandlingen
og den antikristne holdningen vil bli endret
til det bedre. Ifølge kilder i Åpne Dører har
ca 100 000 kristne flyktet fra Egypt siden
mars 2011 pga den økende volden fra ytterliggående muslimer. Ikke uten grunn har
Egypt tatt spranget fra 19. til 15. plass på
Åpne Dørers forfølgelsesliste for 2012.
E
gypt har nå avholdt alle sine tre
valgrunder til nytt parlament. Det
Muslimske Brorskap, jihadistorganisasjonen
Gamaa Islamiyya og den salafistiske Ansar
al-Sunna-foreningen har etablert seg på
den politiske arenaen med et styredyktig
flertall. Islamistene fikk hele 67 prosent av
setene i Underhuset. Hvilke konsekvenser
dette får for det egyptiske samfunnsliv, for
den kristne minoriteten og for fredsavtalen
med Israel vil fremtiden vise. Men foreløpig
tyder mye på at det går fra vondt til verre,
ikke minst for de kristne i landet. All erfaring
tilsier at trosfrihet, ytringsfrihet og rettssikkerhet får dårlige kår i regimer som legger
vinn på å styre landet etter de islamske
sharialovene. Det er mer sannsynlig at landet beveger seg i retning av forholdene på
den arabiske halvøy enn mot et demokrati i
vestlig forstand. I muslimske land har nemlig demokratiet alltid hatt trange kår. Men
vi må håpe og be om at det blir annerledes
denne gang.
M
idt i denne situasjonen er det mange
kristne som følger Jesus i liv og
gjerning. Dette gir håp for fremtiden. Det
er oppmuntrende å lese om kristne som
vender det andre kinnet til og møter hat
og aggresjon med kjærlighet og tilgivelse.
De vet at kampen mot ytterliggående
islamsk ekstremisme ikke kan vinnes med
sverd, men med godhet og Kristi sinnelag.
Forfølgelsen har dessuten gitt grobunn
for større samhold mellom koptiske og
evangeliske kristne. De kristne ber oss om
å stå sammen med dem i bønn. De venter
på Herren. Mange sier til oss at de ikke har
andre våpen enn bønn og kristen nestekjærlighet. La oss også be om at de kristne
får frimodighet til å bli boende i landet.
Forfølgelse og
urettferdighet har for en
stor del fulgt de
sanne kristne
i Egypt siden
Markus’ martyrium. Ti år etter
Muhammeds
død, i år 642,
invaderte araberne landet.
De kom med et
annet språk og en
annen religion og
kultur.
3