?fokus? Nord-Korea
«Menneskene ved korset vil
hjelpe deg»
Kirken overlever. Kirken vokser.
En historie illustrerer hvordan de
gode nyhetene i evangeliet fremdeles når ut, til tross for iherdige
forsøk på å bringe Guds folk til
taushet.
En dag banket det på døren hos
to kinesiske menighetsledere. Da
de åpnet, ble de overrasket over å
se ei 11 år gammel nordkoreansk
jente. Hun hadde streifet omkring
i fjellene og krysset vann og elver,
og nå ba hun dem om hjelp. «Lille
jente, hvordan visste du at du
skulle komme hit og be om hjelp?»
spurte diakonene henne.
Hun svarte hemmelighetsfullt:
«Min bestefar fortalte meg en
gang: Hvis du noen gang trenger
hjelp, så se etter et kors og gå dit.
Menneskene ved korset vil hjelpe
deg.»
Nord-Korea fører krig mot kristendommen, men seieren tilhører
Jesus. «Menneskene ved korset vil
hjelpe deg.» Må også vi gjøre alt vi
makter for å hjelpe dem!
Kim Jong-Ils død
På samme måte som resten av
verden var nordkoreanske flyktninger overrasket over nyheten
i desember 2011 om at landets
«Kjære Leder» var gått bort. Få vil
savne ham, men det er vanskelig
å forestille seg at mannen de var
opplært til å tilbe, er borte.
Kristne avhoppere mottok
nyheten om dødsfallet med
blandede følelser. Det var dessuten smertefullt for dem å se det
samme massehysteri som i 1994,
da Kim Il-Sung døde.
«Kina og Nord-Korea har ikke
forandret seg. Jeg er fremdeles en
person uten rettigheter, og frykten
for at politiet vil finne meg og
sende meg tilbake til Nord-Korea,
er fortsatt konstant», sier en flyktning fra Nord-Korea som lever i
Kina.
«Jeg husker at jeg sto foran
statuen av ham og ikke følte noe,»
sier en annen flyktning til Åpne
Dører. «Men vi måtte gråte dersom
vi ikke skulle bli straffet. Jeg hadde
tatt med meg en nål som jeg stakk
skikkelig hardt inn i huden, slik
at jeg kunne gråte. Jeg tror at de
fleste av dem vi ser gråte offentlig over Kim Jong-Il, driver med
skuespill.»
En tredje flyktning forklarer
hvordan hun hørte nyheten. «Noen
ringte meg og sa at jeg måtte skru
på TV’en. Kim Jong-Il var død! Jeg
kunne ikke tro det. Jeg følte meg
rar. Jeg hadde alltid forventet at
jeg skulle bli glad når han døde.
Som kristen var det forventet
av meg at jeg skulle elske mine
fiender, men jeg har alltid ønsket
å drepe Kim Jong-Il. Det plaget
meg.»
Etter at nyheten kom ut, ottok
m
hun mange meldinger og telefoner fra andre flyktninger. En sa:
«Gratulerer! Snart vil landet bli
gjenforenet. La oss be!» En annen
var redd for at det ville bryte ut
krig. En tredje venn sa han ønsket
at Kim Jong-Il hadde dødd på
samme måte som den libyske diktatoren Ghadaffi.
«Jeg er bare så glad for at jeg
ikke må stå oppstilt på linje og
gråte som en galning,» fortsetter
hun. «Noen kan opptre som om
de er triste, andre ignorerer alt, på
samme måte som jeg selv en gang
ignorerte Kim’ene.»
Ifølge ?f???V?W"FRf?W7FRf??F???vV?Rv?FR? *?FR6?W"F???Vr@??Vr?:Rf?&&W&VFR?Vr :Rv?V?f?&V???vV???V?GR6??;???W"?FW@?f???W2WB&?&?V??Vr??&W"FW@????R?FWBB( ?FV?'6??WGFR??N( ???"????6WB?&WG?"???RB?V?P?'?v???vV?f??f??R?FR6????W&VFR?"6??B :RFV??R??FV???W"???Rf???vRF?? :Rv?6? :RFWBFP??"?FRf????V?R?Vr6?V??R ;??6?RFWB7F?g&?V????VFW"?V?6??W"?7F?BF???:Rg&?'&??vRf?&?G&??r?6??6??FR?"??WfB?'W76??B?r?????wVB?"???Rv?V?B??R,;???V?P?6??W"&VGBb?fW&v?GFR?&?7F?P?,:VFR??rWFV?f?"??&B??&V?V??Frf????&V&ƒWGB?v?V???r?Vp??:WW"f?W"??"?:W"FWB6??W"?+???B????