Til ettertanke
blitt uteksaminert til falske gudstjenester
ved Pyongyang Theological Academy. Jeg
vil selvfølgelig aldri utelukke at Gud kan
berøre mennesker ved Sitt Ord også i disse
«menighetene». Men det er i så fall på tross
av og ikke på grunn av virksomheten.
I
showkirkene spares det ikke på noe, men
alt er bare skuespill. Kirkebygningene
er moderne og i meget god stand.
Profesjonelle musikere sørger for at velkjente kristne sanger blir fremført på
engelsk på mesterlig vis. Pastoren har ordet
i sin makt. Forsamlingen sier amen på de
rette tidspunktene. Ritualene utføres etter
alle kunstens regler. Alt ser ut til å fungere,
men i virkeligheten er alt bare løgn. Det er
både skremmende og ransakende. For også
for oss er det slik at det er forskjell på å
opptre kristelig og det å være født på ny.
I
India har jeg sett når klinten skilles fra
hveten, og det kan være virkelig vanskelig
å skille dem fra hverandre. Men når klinten og hveten kastes opp i vinden, blåser
klinten bort, mens hveten faller tilbake til
jorden. Årsaken til dette er at klinten er
tom og lett. Jeg synes det er ransakende å
tenke på budskapet til kong Belsasar i Dan
5,26: «Veid er du på vektskål og funnet for
lett.» Hvordan er det hos oss: Er det først
og fremst tradisjoner og ritualer, former
og underholdning, eller er det liv og Jesusetterfølgelse? I Høys 3,1 sier Sulammit (et
bilde på Guds folk): «På mitt leie lette jeg
om natten etter ham som min sjel elsker.
Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke.»
Også i dag søker mennesker på ulike steder
på den religiøse markedsplass. Ofte søkes
det forgjeves, for man leter på feil sted.
Resultatet blir religiøsitet og etterlikning
av sannheten. I 2 Kor 11,4 advarer Paulus
menigheten i Korint: «Om det kommer en
til dere og forkynner en annen Jesus, som
vi ikke har forkynt, eller om dere får en
annen ånd, som dere ikke før har fått, eller
et annet evangelium, som dere ikke før har
mottatt – da tåler dere det så gjerne.»
av Eivind Flå
Informasjonsleder i Åpne Dører
N
ord-Korea byr ikke bare på showkirker. Det er også omkring 400.000
sanne kristne, som har en ekte kristen tro
og lever himmelske liv. De lever hver dag
i trengsel og forfølgelse. De er levende
vitnesbyrd om sannheten i Jesu ord: «I
verden har dere trengsel» (Joh 16,33),
og: «Har de forfulgt meg, så vil de også
forfølge dere» (Joh 15,20). Kristne i NordKorea er menneskelig talt på alle måter
bundet og ufrie, men i åndelig forstand er
de likevel frie. Mellom 40.000 og 70.000
forfulgte kristne befinner seg i de beryktede arbeidsleirene, men de har samtidig
fått oppleve sannheten i Jesu ord: «Får da
Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig
fri» (Joh 8,36).
D
en store vekkelsen i Nord-Korea startet i havnebyen Wonsan i 1903. Fra
1907 kom også vekkelsen til Pyongyang,
som i tiden etter dette ble kalt «Asias
Jerusalem». Da Kim Il-Sung kom til makten
i 1948, ble samfunnet endret til verdens
mest undertrykkende regime. 10 år på rad
har Nord-Korea hatt den lite ærefulle
førsteplassen på Åpne Dørers forfølgelsesliste. I byen Wonsan, der vekkelsen begynte,
har det vært spesielt vanskelig. For noen år
siden opplevde flere kristne her å bli overkjørt av bulldosere. Frimodig gikk de døden
i møte i troen på sin Herre og Frelser. De
v
isste at døden ikke er det siste. For dem
var kristenlivet alt annet enn show. Jesus
var deres eneste håp! De var overbevist om
sannheten i 2 Tim 2,19 om at «Guds faste
grunnvoll står og har dette segl: Herren
kjenner sine!»
Nord-Korea
byr ikke bare på
showkirker. Det
er også omkring
400.000 sanne
kristne, som har
en ekte kristen
tro og lever
himmelske liv.
De lever hver
dag i trengsel og
forfølgelse.
V
i oppmuntrer til fortsatt å be innstendig om frihet for Nord-Korea. Be
om Herrens beskyttelse for Guds lidende
menighet og om en gjennomgripende
v
ekkelse i landet.
3