GÖTEBORG JAZZ ORCHESTRA & NILS LANDGREN A letter to Eje Thelin Prophone Records

JAZZ. Eje Thelin var en legendarisk svensk trombonist som døde av kreft rett før sin 52-årsdag i 1990. Rett før han døde var det meningen han skulle spille i sitt eget verk Raggruppamento, men kreften hadde gjort ham så svak at en gitarist måtte ta hans soloverk. Nå har endelig verket blitt spilt inn med en ny svensk trombonist-legende, Nils Landgren som solist. Det er blitt en fantastisk plate, og på LP’ en får man også komposisjonen A Letter To Eje Thelin skrevet av Georg Riedel, samt en hel side med et intervju med Nils Landgren og Thelin sin sønn, John. Med fem saksofoner, fire tromboner pluss Nils Landgren, fire trompeter pluss gitar, bass, piano, trommer og perkusjon i orkesteret blir det et voldsomt trøkk, men GJO er et tight orkester som vet å holde igjen når det trengs. Solopartiene er nydelige, og spesielt Gloomy kan få hårene til å reise seg på hvem som helst. Lydmessig synes jeg man har klart å ta vare på mye av dynamikken, og selv med så mange musikere grøtes ikke det store lydbildet til. Helt på nivå med storbandopptak som Gordon Goodwin’ s Big Phat Band, er det riktignok ikkje, men det er det få opptak som er. Det låter uansett veldig bra. RES

OSKAR LINDBERGET QUINTET Hymn to a friend Losen Records

JAZZ. Jeg undrer meg på hva man tenker rundt i verden om det norske jazzmiljøet. Det virker som det aldri er noen stopp på tilfanget av nye, glimrende talenter. Den 26 år gamle saksofonisten Oskar Lindberget, hører definitivt til i den kategorien. Sammen med musikere han har samarbeidet mye med de siste fem årene i ulike settinger, har han laget en deilig plate som både er melodisk, stemningsskapende og groovy. Ikke alltid på samme tid, men det er en varm klang i hele kvintetten som gjør dette til et utrolig hyggelig bekjentskap. I tillegg til ulike saksofoner som Lindberget spiller, har han med seg Markus Kaardal på gitar, Øystein Folkedal på tangenter, Håkon Huldt-Nystrøm på bass og Tobas Giovani Rønnevig på trommer. Disse unge musikerne viser at de kan spille, og ikke minst viser Lindberget at han er en meget god komponist også. Han står bak ti av elleve låter. Lyden, og da må jeg fremheve opptaket av tenorsaksofonen er veldig, veldig bra, og her er det lett å følge de ulike musikerne, siden de er spredd utover i lydbildet. Det er både dypt og bredt. Litt mer kropp i pianoet kunne jeg likt, og bassen kunne også blitt trukket litt mer fram, men her er det bare å glede seg over både musikk og lyd. RES

Stereo + 9 / 25