+ HIFI
» Consolidated Audio Monster Can
testet platespillerforsterkeren EAR 324 som er trafo-basert. Utover det, null, niks og nada.
Men jeg har hørt mange ulike pickuper, riaa-trinn, platespillere og tonearmer, og ørene mine sitter der de alltid har vært. Det kan jo være en fordel siden det tross alt er det lydmessige man skal vurdere. Testen har blitt gjort med Monster Can koblet til min Mola Mola Lupe platespillerforsterker. Det fulgte med ulike plugger for ulik last, men den ble levert med tilsvarende 326 Ohms motstand, og siden jeg har endt opp med min Hana Umami Red pickup med last på 400 Ohm, var det ikke noe behov for å leke meg med de ulike motstandspluggene for enten å redusere eller øke motstanden. Det er uansett ikke noe problem. Så lenge viklingsgraden er tilnærmet riktig, så kommer resten av seg selv. Hele poenget er jo uansett at med fullstendig skreddersydd step-up, får du optimalisert den til både pickupen og riaa-trinnet du kobler step-upen til.
Det er jo mulig at jeg hadde forsøkt meg mer med de ulike pluggene, om jeg ikke hadde blitt fullstendig blåst i bakken da jeg koblet opp Monster Can i anlegget. Det er ikke det at Monster Can gir deg en annen klangbalanse enn du allerede har i platespillerforsterkeren din. Det er heller det at du blir sittende å lure på hvor i all verden all den informasjonen som Monster Can klarer å hente ut, kommer fra. En ting eksplosive dynamikken. Det er utrolig at den samme pickupen på den samme tonearmen på den samme platespilleren
plutselig høres ut som den har fått i seg et arsenal av ulovlige steroider. Dette er vinyl på speed, uten at det virker påtatt eller overdrevent. Den får bare originallyden til å virke sedat og tilbakelent. Dynamikkforbedringen skjer i hele frekvensområdet, så det er ikke bare nedover i bassen og mellombassen det klinker til. Både store og små variasjoner og store og små start og stopp i musikken blir langt tydeligere med Monster Can mellom platespilleren og Mola Mola-trinnet mitt. Et trinn som må innrømmes er ekstremt bra, men det er åpenbart enda mer å hente ved å bruke en skikkelig god step-up.
Låter med skikkelig smell i mellombassen låter helt kanon( pun intended). Den kjappheten i lyden gjør også at detaljer kommer tydeligere frem i lydbildet, og du hører lenger inn i opptaket enn det i hvert fall jeg har opplevd fram til nå. Det bidrar også til at bakgrunnen i musikken oppleves stillere, og med det øker presisjonen og størrelsen i lydbildet. Vokalen på Leonard Cohens siste plate « Thanks for the dance » er skremmende realistisk, og den kjellerdype røsten strå som en bauta i det store lydbildet. Klisjeen om å ha artisten stående i egen stue er nærliggende å ty til.
Som jeg skrev, så opplevde jeg ingen endring i klangbalansen, så den økte oppløsningen og dynamikken har i hvert fall i mitt oppsett ikke medført at øvre mellomtone og diskant har blitt mer påtrengende. Det er luft og detaljer, men ikke
62 Stereo + 9 / 25