+ HIFI
» Perlisten Audio A4t
en gitterkledd og uvanlig høy, bassport nederst på fronten. Jeg vil karakterisere finishen som god, men det er jo en høyttaler hvor pengene helt klart er benyttet på lyden, og ikke på dyr finering eller 20 lag med blank lakk.
Effektiviteten er oppgitt til 88,6dB og impedansen til 4ohm, men den beveger seg aldri under 3,1ohm. Høyttalerne bør altså ikke skape problemer for moderne forsterkere, men høye lydtrykk får du ikke uten å investere i forsterkere som er over middels kraftige. Desto større, jo bedre.
Høyttalerne er ikke oppgitt til å gå brønndypt i bassen, men allerede på våre innledende øvelser er det nettopp bassen som imponerer. Målt i ekkofritt rom strekker de seg ned til omtrent 35Hz, men når et godt stykke under 30Hz med litt drahjelp fra rommet. Og når vi først snakker om rom krever disse høyttalerne en god del plass rundt seg, og kanskje bør også rommet være over middels stort for at dette skal balanseres perfekt. I et lite rom kan det nok bli slik at bassen tar litt over, og at klangbalansen tipper litt mot det fyldige og fete. Nå er det imidlertid mange som godt kan tenke seg litt ekstra trykk i bunnen, og kanskje særlig i den viktige mellombassen. Det er mye som tyder på at A4t har noe ekstraordinært å by på akkurat her.
Vi kobler til det store separate forforsterker / forsterker-settet til Hegel og det tar ikke lang til før vi slipper alt vi har i hendene og bare nyter musikken.
Ro og orden
Presisjonen til denne høyttaleren er imponerende, og det gjelder hele veien fra bunn til topp. Den klarer i tillegg øvelsen med å både være åpen og detaljert og det jeg vil kalle imponerende dynamisk, uten at det blir skarpt eller pågående. Likevel låter det skikkelig « live » hvor presentasjonen av musikken får et trykk som svært få høyttalere kan matche, og som knapt er mulig å oppdrive andre stedet med samme raffinement og presisjon som A4t.
Forvrengningen er avgjort lav, og detaljene kommer klart og tydelig frem enten opphavet er en vokalist, saksofonist eller et helt orkester. Den er heldigvis langt mer finslepen og fintspillende enn det vi faktisk forventet – når det kreves.
Det spilles også høyt og kraftfullt og vi lar oss imponere av dynamikken og den velformede bassen når musikken krever det. Og selv om den er overraskende detaljert, oppløst og balansert, er det likevel de som spiller rock, metall, techno, elektronika og film i hjemmekinoen, som virkelig kommer til å få utnyttet alt av høyttalerens potensiale.
Det er på rock, pop, metall og elektronika den virkelig blomstrer, og på våre innledende runder fikk vi oss en skikkelig oppvisning i fet gitarlyd og solid slagverk med en dobbel basstromme som hamret løs på mellomgulvet. En ting er trykk i bassområdet, noe helt annet er det når musikken spilles med
55 Stereo + 9 / 25