TOMAS EIDSVÅG The World Was Bright SHE Music Records 2026

JAZZ. Hvor mange mannlige norske jazzvokalister kjenner du til? Damene er det mange av, men mennene glimrer med sitt fravær. Derfor er det morsomt at det kommer en på plate nå. Tomas Eidsvåg er utdannet på jazzlinja i Trondheim og debuterer i en alder av 40 år med et superlag i ryggen. John Pål Inderberg på barytonsax, Håkon Mjåset Johansen på trommer og Trygve Waldemar Fiske på bass pluss Morten Qvenild på keyboards på noen spor er mer enn solid. Det er plata også, tross kun seks tolkninger av jazz-standarder. Men Eidsvåg synger så glimrende at man nesten kan lure på hvor han har gjemt seg i sine første 40 år. Bandet leker seg i bakgrunnen, og både Inderberg, Johansen og Fiske får briljere på hvert sitt vis som akkompagnører til Eidsvåg. Det er rett og slett bare å bøye seg i hatten. Det kan man trygt gjøre for lydkvaliteten også. Instrumentopptakene er helt i referanseklasse med matchende opptakskvalitet på vokalen. Det er transparent, dynamisk, klangrikt og bretter seg ut i et digert og presist lydbilde både i dybde og bredde. Selv i de partiene der det skjer mye, er det lekende lett å følge alt som skjer fra hvert eneste instrument. Eneste aberet er at plata er altfor kort. RES

EIVØR Tungl Nuclear Blast Records 2026

WORLD. For mange av oss er det en begivenhet hver gang Eivør Pálsdóttir fra Færøyene gir ut en ny plate. Tungl, som betyr måne, er hennes 16. siden debuten for 26 år siden. Da var hun kun 17 år gammel. I begynnelsen av karrieren var musikken både påvirket av færøysk kultur og hadde et nesten viseaktig preg. De senere årene har musikken hennes blitt mer popinfluert worldmusic, og flere av utgivelsene hennes har vært engelskspråklige. På Tungl er hun tilbake til morsmålet, men det er fremdeles suggererende musikk med utstrakt bruk av tunge rytmer og dyp elektronisk bass som driver musikken fram sammen med stemmen hennes som går både høyt og lavt. Eivør skuffer ikke musikalsk nå heller. Dette er utrolig tøft, og vil nok fungere aldeles fantastisk på konsert. Lyden er også diger. Her skjer det mye i både dybde og bredde i lydbildet, og de nevnte trommene og dypbassen kan virkelig få basselementene til å jobbe på mange av låtene. Stemmeopptaket har mye klang, så den blir aldri helt skarpskåren. Det er nok helt bevisst for å skape en eterisk stemning. Det gjelder for øvrig all annen instrumentbruk også. De ulike lydene sklir inn i hverandre slik at det kan bli litt grøtete på de mest intense partiene. RES

Stereo + 8 / 26