+ HIFI
» SV-Audio GRO
Det er nesten så man lurer på om noen i opptaksstudioet har glemt å skru på limiteren. Spiller du denne høyt, så er det som å ha tamburinen i stua( og en enorm frykt for at du plutselig skal sitte med restene av diskanten i fleisen).
Men moro? You bet. Det er når jeg hører så dynamiske høyttalere at jeg skjønner hva hornfantastene er så glade i. Selv har jeg en kone som tillater nesten alt jeg drar i hus av hifi-utstyr, men grensa går ved hornhøyttalere og spolebåndsspillere. Eller strengt tatt rett før hornhøyttalere og spolebånd.
Jeg har ikke oppdaget noen ekstra rynker i panna til kona med Gro i hus, så jeg har uansett bare kunnet konsentrere meg om å nyte lyden. Det har jeg sannelig gjort. Jeg forsøkte meg imidlertid med høyttalerne ca. 30 centimeter lenger ut på gulvet enn jeg endte opp med. Da ble lyden litt for spinkel på enkelte opptak for min smak. Dynamikken og åpenheten var der selvsagt, men det manglet fylde nedover. Lydbildet var derimot enormt både i størrelse og presisjon. Jeg bruker ofte Three Wishes fra Amused to Death med Roger Waters når jeg setter opp høyttalere. I begynnelsen av den låta er det en kvinnestemme som med hjelp av QSound-teknologien skal være 90 grader ut til venstre for lytteposisjon. Jeg har hatt høyttalere her hjemme der jeg ikke har klart å få til det, og jeg har hatt høyttalere som har vært enkle å få det til med. SV-Audio Gro måtte jobbes litt med, men når det først satt, så var det helt spooky hvordan den QSound-effekten satt. Du kan prøve Madonnas Vogue fra The Immaculate Collection også. Da får du QSound-effekt både til høyre og venstre. Det er utrolig kult, og når det sitter så spikret som her, så vet du at du har fasen riktig
mellom lytteposisjon og høyttalere. Sitter det, skal du ha maks holografi, og det har jeg fått her. Jeg glemte kanskje å si at hos meg, så fikk jeg det resultatet uten å vinkle høyttalerne mot lytteposisjon. Likevel sitter fokus som en påle midt mellom høyttalerne. Enten det er soloinstrumenter som Brian Brombergs kontrabass på plata Wood eller Leonard Cohens stemme på You Want It Darker.
Nettopp bassen er nesten skremmende potent til å komme fra to små elementer. Man forventer at det skal være bra med detaljer og at det skal være en kjapphet i bassen, men det som overrasker er med hvilken fylde og kraft høyttalerne leverer nedover. De mangler nok noe av den pondusen i nedre mellomtone som Harbeth-høytta-
59 Stereo + 8 / 26