HIMMELHAMN Sjå eg har teikna deg i hendene mine Diger DIG 014LP 2024

POP . Himmelhamn er et band som nå er ute med sitt andre album . Som på den første plata er det Vigleik Winje sine nyskrevne melodier på gamle salmetekster som er basen . Faktisk er tekstene hentet fra et så stort tidsrom som fra 1500-tallet til 1950-tallet . Tekstene er ikke overraskende religiøse , men det er ikke mye salmeaktig over musikken . Dette er melodiøs musikk i skjæringspunktet mellom pop og viser . Arrangementene og instrumenteringen er utrolig delikat og spennende med innslag av blant annet cello , trå-orgel , lommepiano , banjo og pedal-steel . Det fungerer ypperlig fordi Winje & Co ikke har falt for fristelsen å hive alt i potten samtidig . Her danderes instrumentene rundt melodi og tekst på en veldig flott måte . Det er som en blanding av Mari Boine , Sigvart Dagsland , Vamp og Kari Bremnes stemningsmessig . Det er gjort en strålende jobb rent teknisk også . Lydkvaliteten er ypperlig med god dynamikk , massevis av detaljer og stort opptaksrom . Selv med såpass mange ulike instrumenter , så er både miksing og mastering av høy klasse . Her er det klang og instrumentseparasjon i toppklasse . Kanskje kunne vokalopptaket vært litt lenger fram i lydbildet , men det er også alt jeg har av pirk . RES .

ELLEN ANDREA WANG Closeness ii Perfect Danger Records 2024

JAZZ . Det er fem år siden bassist , vokalist og komponist Ellen Andrea Wang begynte å spille sammen med den engelske gitaristen Rob Luft og den svenske trommeslageren Jon Fält i forbindelse med et bestillingsverk fra Oslo Jazzfestival for å hylle Charlie Haden . Året etterpå kom plata , Closeness , og siden har trioen holdt en drøss konserter . Nå er oppfølgeren her , uten Hadens musikk , men med trioens nydelige samspill og spilleglede . Enten det er rene instrumentallåter , eller låter der Wang synger eller nynner med . Wang har komponert ni av de ti låtene . Den siste er en flott versjon av Blossom Dearies « I Like London in the Rain ». Lydmessig er det opptaket av kontrabassen til Wang som skiller seg mest ut positivt . Det er lett å høre hvordan hun trakterer bassen , uten at det er så næropptak at du hører hvordan hun flytter fingrene på kontrabassens hals . Trommeopptaket er heller ikke verst , mens gitarlyden til Rob Luft flyter litt utover , noe det virker som er gjort med hensikt . Jeg kunne også tenkt meg stemmen til Wang litt tydeligere i lydbildet . Nå blir den på sett og vis konkurrerende med instrumentene . Men musikalsk er det ingen grunn til å klage på nok en strålende plate fra denne trioen . RES .

63 Stereo + 8 / 24