+ HIFI
» Ø Audio Frigg 02
Lydbildet er stort , bredt og når den kom vel på plass hjemme i stua , også glimrende fokus og en holografi som lett kunne kommet fra en langt dyrere høyttaler . Likevel er det ikke overdrevent eller for fremtredende , og jeg vil nok heller sette merkelappen « naturlig » på måten den oppfører seg på med storparten av den akustiske musikken jeg spiller . Dynamikken er bra , om ikke fantastisk , og høyttaleren virker både sprek og spillevillig . Det med dynamikk er litt vanskelig , og sammenlikningen er litt urettferdig , for det finnes alltid en mer effektiv hornhøyttaler i nesten enhver prisklasse som kan akkurat denne øvelsen bedre .
Høyttaleren har en spillestil som er ganske nøktern og avslappet , og jeg tror jeg vil beskrive den som stille . Stillheten kommer i hovedsak av at den ikke gjør annet enn den absolutt skal . Her er det ikke noe støy , resonanser eller hørbar forvrengning som er i veien for lydopplevelsen slik at den også blir meget transparent . I tillegg har høyttaleren en veldig ubesværet måte å spille på . Det gjør at musikken flyter lett og uanstrengt fra høyttaleren og frem til lytteren . Høyttaleren er også godt hjulpet av et delefilter som gjør at mellomtonen får jobbe helt fra omtrent 300Hz og i nesten tre og en halv oktav til den smelter sammen med diskanten i toppen . Balansen er veldig fin og helt nøytral , og det blir aldri hardt eller anstrengende , selv om den absolutt ikke holder igjen i diskantområdet når den blir bedt om det .
Musikken Etter noen innledende runder har høyttaleren fått vist høyst brukbar musikalsk allsidighet , og jeg finner absolutt ingen grunn til å beherske meg når det skal velges testspor .
Likevel er den vanlige bunken med kvinnelig vokalister på plass . Dana Del Rey , Allison Krause , Anette Askvik , Kari Bremnes og Sophie Zelmani får alle en solid runde på Frigg 02 , og jeg må jo si at det låter fint , og i enkelte øyeblikk hvor forsterker , høyttaler og musikk treffer hverandre perfekt , virkelig gåsehudfremkallende vakkert .
Jeg åpner med Crystal Ball av og med Carolin No . Det sporet innleder med noen syntetiske rytmiske toner som er fasedreid for å skape en effekt av at de kommer fra et sted utenfor høyttalerne og til og med bak lytteposisjonen . Akkurat den effekten er det null sjanse for å få gjengitt presist hvis høyttaleren har unøyaktigheter i mellomtonen . Her går det riktig så bra ! Stemmen til Carolin , er også veldig godt gjengitt . Den er klar , svevende og veldig flott plassert i det imponerende velfriserte rommet som tegnes opp foran meg .
It Doesn ´ t Matter synger Allison Krauss , og avslører at høyttaleren absolutt ikke mangler energi i øvre mellomtone og i diskantområdet , for å gjengi de sprø anslagene på strenger fra gitarer og mandoliner , og for å skape nødvendig luft i Allisons stemme og masse plass til instrumentene som er stablet opp lag på lag innover i lydbildet .
Jeg må alltid innom flygel eller piano , og lander på Johannes Martens North Country II . Åpningen avslører veldig flotte anslag og en stor , ryddig og svært romslig klang fra flygelet . Det låter svært åpent , og jeg må si jeg blir imponert over hvor naturlig og riktig jeg synes det spiller . Nei , det kan ikke erstatte et ekte flygel , men dette er noe av
31 Stereo + 8 / 24