BRENT FAIYAZ Larger than life Iso Supremacy

R & B . Den myke stemmen til Brent Faiyaz forlater høyttalerelementene med stor presisjon . Det samme gjør lag på lag på lag med stemmer , instrumenter og elektroniske effekter . Lydbildet er dypt og bredt . Bassen er virkelig avgrunnsdyp og fast i fisken til å være alternativ R & B .

I fjor ble Faiyaz en av mine favoritter med albumet « Wasteland » hvor « Loose Change » øyeblikkelig ble testlåt . Når volumet ble skrudd opp på et skikkelig anlegg , klarte bassen å skape sjokkbølger . Det er kanskje ikke noen like klare test-låter denne gangen , men lyden holder et høyt nivå hele veien .

Akkurat som på « Wasteland », er det ikke noen klare hit`er på « Larger than life ». Her må man ha mer tålmodighet for å bli kjent med låtene . Bare hør på singelen « WY @» hvor Brent Faiyaz starter med å synge gjennom en flom av lydeffekter før man bare hører en naken rytme som han etter hvert begynner å synge på . Men er det egentlig et refreng her ? Litt usikker . Vers og refreng vokser sammen i låtene . Derfor tar det tid å bli kjent med dem . Selv ikke det nærmeste man kommer en R & B-ballade , « Moment Of Your Life » i duett med Coco Jones , er like lett tilgjengelig som man først skulle tro .

Med litt tålmodighet kan man virkelig bli forelsket i dette albumet . SW .

PIKEKYSS Til det føles fint Nuud Music / Virgin

POP . Pikekyss er ifølge seg selv det søteste jentebandet i Oslo , og vi kan ikke annet enn å være enig . For musikken til Alma , Helèn og Helene er som solfylt sommerdag uten en eneste bekymring . Refrengene setter seg som klister til hjernebarken , og det er faktisk umulig ikke å bli glad av denne musikken .

Aller best er det når de skrur opp tempoet i de fengende « Alt eller ingenting » og « Tilbake til Oslo ». Høydepunktet for meg er « Herregud » hvor de blander inn litt rockegitarer og dansebeat i det søte soundet .

Bandet har gått fra å være et hobbyprosjekt da jentene traff hverandre på videregående i 2014 til å gi ut sitt debutalbum nå i 2023 . Fra sin første singel i 2017 og frem til i dag har bandet hatt en rivende utvikling , og jeg tror dette er starten på noe virkelig godt .

Hva er det vi savner med dette albumet ? Jo , det er en god og erfaren produsent som kunne formet låtene og soundet enda bedre . Med slik hjelp ville man også slippe trommelyd laget av papp som på « Sånn jeg vil ha det » og « Tilbake til Oslo ». Heldigvis har de fleste låtene mer trøkk i bunn , og det gjør at de ikke bare kan nytes med hodetelefoner . Vokalopptakene og koringene er gode og ligger bra frem i miksen , men generelt blir miksen litt for tett og mangler litt dybde og bredde . SW .

Stereo + 8 / 23