+ HIFI
» Kerr Acoustic K200S
det meste av oppmerksomheten . En ting er at den er sjeldent åpen og gjennomsiktig , noe annet er at den bærer frem en enorm mengde med informasjon . Så til de grader at enhver innspilling jeg spiller blir avkledd helt inn til selve kjernen av tonen som blir spilt . Klangen er fantastisk fargerik og ganske så lekkert avrundet samtidig som instrumenter og stemmer nydelig fokusert og fabelaktig presist plassert i det vidåpne lydbildet . Musikk av alle slag blir en opplevelse å lytte til – så lenge innspilling og elektronikk ikke blir revet i filler av presisjonen og nøyaktigheten til K200 .
Bassen behøver en nærmere beskrivelse , for selv om den er dyp ( jeg målte akseptable nivåer helt ned til 20Hz ) er den samtidig stram , kontrollert og bemerkelsesverdig fri for hørbar forvrengning eller resonanser . Den er rett og slett noe av det reneste jeg har hørt av bass uten å bevege meg helt opp i highendklassens luksussegment . Bassen er like fremragende enten du har lange bassdroner som dominerer lydbildet slik vi finner i Song for Olabi av og med Bliss eller Infected Mushroom sin hektiske og hardtslående bass i Becoming Insane . Høyttaleren klarer også å holde kontrollen på Ola Kvernberg sin Arpy på en måte jeg knapt har hørt siden vi var innom studioet til Morten Lindberg og fikk hakeslipp av hvor stram og presis innspillingen egentlig skulle være , og hvor langt unna den faktisk fremstod på de fleste hifi-anlegg vi har testet den på .
God lyd begynner med stram og presis bass , for er det problemer i den dypere enden av bassen sprer problemet seg oppover i frekvens og tåkelegger detaljene i mellombassen og i den nedre delen av mellomtonen . Kanskje ikke veldig mye på kvinnestemmer , men definitivt på dype herrestemmer som Cohen og Cash . Resultatet er gjerne at de blir altfor store og flyter utover mot kanten av lydbildet . I tillegg til at fokuset forsvinner og det blir vanskelig å plasseringen stemmen burde ha i lydbildet .
31 Stereo + 8 / 23