+ INTERVJU
BAKMANNENS OPPSTANDELSE
Han har tryllet med sine tangenter for både Mari Boine, D’ Sound, Lava og Oslo Gospel Choir, men han rundet 50 før han gikk solo. Det blir heldigvis ikke like lenge til neste prosjekt i eget navn.
Tekst og foto: Roy Ervin Solstad
» Stein Austrud
54
Jeg holder på med to nye egne prosjekter, forteller Stein Austrud på telefon fra sitt studio på Sørlandet. I år er det fem år siden han ga ut We Meet, We Touch, I Am, hans første soloprosjekt etter flere tiår som keyboardist for andre. På CV-en har han blant annet sju album med D’ Sound og haug med år som kapellmester og orkestermedlem for Sami Grand Prix. I høst skal han turnere med Mari Boine på henne jubileumsturne.
Pandemien ga ham tid At det skulle gå så lang tid før Austrud valgte å gi ut noe i eget navn, mener han er litt tilfeldig.- Egentlig har det ligget der som en plan helt fra ungdomstida. Jeg hadde et jazzrockband som het Day at the Pool som ga ut en plate da jeg var 19 år i 1988. Jeg har også utallige kassetter med egen musikk som jeg har spilt inn, så jeg har hatt det med meg hele tiden. Men jeg har jo også hatt den styrken at jeg har kunnet ta med meg egne ting inn i andre sine prosjekter. Da har jeg kunnet prøve ut instrumenter og kombinasjoner der, påpeker han.
Så kom koronapandemien og Austrud fikk plutselig langt bedre tid enn han hadde planlagt. Det som begynte som en pianosession i Rainbow Studios i Oslo, utviklet seg til en plate som på det meste hadde 900 sangere som sang den samme tonen.
- Det var pandemien som gjorde at jeg fikk tid til å gjøre noe eget, sier Austrud. For strengt tatt så har han trivdes som bakmann.- Jeg har kanskje ikke hatt lyst å stikke meg fram, men heller likt å være litt usynlig bak der, men nå som jeg har stukket meg fram, så må jeg innrømme at det har gitt mersmak, sier han med et smil.
Få med gode stereoanlegg
Plata“ We Meet, We Touch, I am” ble en slags oppsummering av livet til Austrud, der opptakene ble gjort på forskjellige steder med forskjellige stemmer og kor. Plata fikk også overstrømmende mottakelse, blant annet av oss i Stereo +, der ikke bare musikken fikk skryt. Lyden var også av første klasse.
- Min generasjon musikere har sjelden hatt så veldig bra stereoanlegg, men jeg kjøpte også stereoanlegg for pengene jeg fikk til konfirmasjonen min, så det har jo vært en liten interesse der tidligere, forteller han.
Ikke det at musikere og produsenter er uinteresserte i lyd, men ifølge Austrud er det ofte gjennom
Stereo + 7 / 26