+ HIFI
» Hegel H150
Lyden
Selv om Hegel har utviklet, forfinet og foredlet sine forsterkere hele veien, fikk de etter min mening et ordentlig løft med H600. Nå er dette lydmessig løftet også kommet til den middels tunge og middels prisede H150. For jeg er helt sikkert på at Hegel knapt har vært i nærheten av denne forsterkeren når det gjelder kvalitetsleveranse per krone. Du hører det også med en gang. Den spiller solid, kontrollert og svært detaljert rett opp av esken og blir enda bedre etter noen dagers drift.
Hegel sin force har alltid vært kontroll i bassen, og det registrerer du også umiddelbart med denne H150. Faktisk så til de grader at jeg kan forstå at noen mener Hegel er litt slanke i bassen, men den mangler ikke noe som helst. Den fjerner bare en haug med lydmessige avfallsprodukter man er vant til å høre i bassområdet, og som mange av de som er opptatt av stereo kan komme til å kalle for « fet bass ». Det tar litt tid å venne seg til at bassen er såpass stram, kontrollert og presis
– og det gjelder ikke bare i anslaget, men også i utklingingen av de dypeste frekvensene: Likevel er det etter å ha lyttet til H150 en stund, helt klart at en slik tilnærming til de dypeste frekvensene gir ekstra liv, presisjon og dynamikk i mellombassen og mellomtonen. Den er rett og slett utrolig åpen, detaljert, presis og transparent til å være en integrert forsterker i denne prisklassen. Så er det selvsagt viktig å presisere at man absolutt kan få lov til å like hva man vil, men man kommer fortsatt ikke unna at Hegel H150 oser av kvaliteten, og det gjelder uansett hva du forer den med av analoge og digitale signaler eller om signalkilden er en platespiller. Jeg, og sikkert flere andre, vil kanskje savne en MC-inngang til platespilleren, men det er samtidig et krevende og ikke minst kostbart behov å tilfredsstille.
Musikken Jeg begynner med Leprous og I Lose Hope. Den har et ganske tungt og kontant rytmespor, og så
40 Stereo + 7 / 25