+ HIFI
» JBL 4309
du måtte ha mot horn . Dette spiller etter hvert så oppløst og detaljer som bare en kompresjonsdriver og et horn kan , men også helt uten antydning til nasale tendenser eller spisse ansatser .
Diskantelementet eller kompresjonsdriveren er en JBL 2410H-2 og har en membran på 25 millimeter . Denne driveren er så montert i bakkant av et patentert HDI-horn med 100x80 graders spredning . Hornet gir meget god kontroll på spredningen i diskanten , og gjør det mindre viktig å sitte dønn i sweetspot for å få utbytte av musikken . Det låter aller best sittende godt plassert midt mellom høyttalerne , og det er der du får den mest imponerende holografien , men det går fint an å legge seg godt til rette i på sofaen og nyte musikken med hodet på puta . Langt utenfor sweetspot .
Basselementet er på 6,5 tommer og har i typisk JBL-tradisjon et element med membran av presset papp / papir . JBL mener det låter best , og har ikke noe behov for å imponere med mer eksotiske materialer som karbon , aluminium , linfibre eller kevlar . Magnetsystemet er kraftig , og det er også selve chassiset til elementet .
Kabinettet er laget med en litt andre proporsjoner enn vi er vant med fra andre stativhøyttalere . Her er dybden mindre enn bredden , og gjør sammen med de to frontmonterte bassportene at høyttaleren er lekende lett å plassere .
Som alle andre JBL-monitorer har den en typisk blå front , og selvsagt også en mulighet til å justere nivået på de aller øverste frekvensene . Selv om det kun er +/ - 1dB å justere på , er det god forskjell mellom ytterpunktene . Jeg begynte på -1 , men etter at høyttalerne hadde spilt noen timer endte jeg tilbake i midtposisjonen på 0dB .
Har du dårlig plass til stativer , kan du plassere høyttalerne på eller til og med i en hylle , men da anbefaler vi at du benytter dempeføtter eller en dempeplate under høyttalerne . Det koster deg i rimeligste versjon kun noen få hundrelapper , men gjør mye for den totale lydopplevelsen .
Høyttaleren er 4Ohm og oppgir en effektivitet på 87dB . Det betyr at høyttaleren ikke er voldsomt effektiv , men den er ikke vanskelig å drive . Forsterkeren bør likevel være av de litt kraftfulle slaget , og det er tvilsomt om du finner noe som er særlig egnet i prisklassen under 15k .
Vi benytter alltid stativer
Testene av stativhøyttalere gjør hos oss utelukkende på skikkelig stativer . I dette tilfellet et par tunge , bly og sandfylte stativer med dempeføtter både mot høyttaleren og ned mot eikeparketten . Det er ikke bare for å beskytte parketten , men også fordi det låter klart bedre enn diverse utgaver av spikes . Jeg får større klarhet og bedre presisjon i lydbildet med IsoAcoustic sine dempeføtter , noe som har gjort at de er blitt en fast del av hifi-inventaret hjemme .
Forsterkeren er som vanlig en Hegel HD590 med signal inn via XLR som kommer enten fra Hegels glimrende HD30 eller en iFI iDSD Pro med valgbar transistor / rør-utgang . Noe som kanskje best kan beskrives som en mulighet til å gå fra det lett analytiske til noe som er mer organisk .
Høyttalerne endte opp omtrent en meter fra veggen der jeg fikk den aller beste kombinasjonen mellom holografi , kontroll og balanse mellom bass og nedre mellomtone . Diskanten og mellomtonen
53 Stereo + 7 / 21