+ HIFI
» JBL L82 Classic MkII
diskanten synes jeg rett og slett høyttaleren blir litt kjedelig.
Det første som slår meg med JBL L82 Classic MkII er at denne høyttaleren absolutt ikke prøver å være beskjeden. Den har derimot en svært direkte og umiddelbar måte å presentere musikken på som gjør at du ganske raskt får lyst til å skru volumet opp et godt stykke over det volumet du vanligvis ligger på.
Samtidig er det noe befriende ukomplisert over høyttaleren. Musikken har mye energi og et svært tydelig rytmisk driv, og høyttaleren har en egen evne til å bringe nytt liv til selv ganske gjennomspilte innspillinger.
Bassen er en viktig del av opplevelsen. Den er fyldig, kontant og har god fysisk tilstedeværelse, samtidig som den ikke oppleves som en høyttaler som først og fremst er ute etter å imponere med mest mulig eller dypest mulig bass. Trommer får skikkelig kropp og tilstedeværelse, og bassgitarer er lett å følge både når det gjelder anslag og i rytmiske sekvenser. Samtidig vil jeg si at bassen har skikkelig smekk. Den er kort, presis og overraskende klar.
Mellomtonen er meget direkte slik at vokal og blåseinstrumenter kommer tydelig frem i lydbildet, og det er lett å oppfatte tekst, fraseringer og små nyanser i stemmene. Gitarer, piano og blåsere får en frisk og fysisk karakter, og særlig på akustiske instrumenter kan høyttaleren formidle mye av energien i selve anslaget. Det gjør at musikken føles levende og rik på informasjon uten at den går over i deet analytiske.
Diskanten har en frisk og åpen karakter. Den bidrar til JBLs velkjente følelse av tempo og overskudd på grunn av den presise rytmikken som er en snorrett tidslinje fra topp til bunn, hvor alt er svært presist timet. Det er med og gir høyttaleren strålende dynamiske evner, samtidig som det er nesten umulig å holde høyrefoten i ro når musikken er av det rytmiske slaget. Dynamikken er dessuten svært imponerende – og det gjelder på