BRANDEE YOUNGER Gadabout Seasons Impulse!/ Verve / Universal Music

JAZZ. Jeg har kanskje ikke full kontroll over det siste innen harpe-hits, men jeg må si jeg ble overrasket da jeg hørte Brandee Younger traktere instrumentet. Den 42 år gamle amerikanske musikeren har nemlig et rytmisk driv jeg sjelden har hørt fra dette instrumentet. Hør blant annet på den glitrende tittellåten hvor Brandee lekent følger trommeslageren.

Hun dyrker også skjønnheten i instrumentet og blander drømmende, spirituell new age-musikk med reinspikka jazz og mer moderne R & B / hip hop-rytmer. Ved første, ukonsentrerte lytt kan det virke som massasjemusikk, men det er helt til du skrur opp volumet og konsentrerer deg. Da får du lag på lag med spennende og komplisert musikk.

For dere som vil bare drømme dere bort, slapp Brandee en liten samling « mindful meditations » i fjor, og i 2023 flørtet hun ennå mer med hip hoprytmer på platen « Brand New Life » hvor hun samarbeidet med Pete Rock og Meshell Ndegeocello.

Albumet er spilt inn over flere måneder på soverommet til Brandee i Harlem, New York. Men likevel er lyden svært imponerende. Bra klang på instrumentene og masse detaljer og luftighet i lyden. Samtidig vil noen savne den naturlige plasseringen av musikerne i bredden og dybden på et typisk live jazz-opptak. SW

FREDDIE GIBBS, THE ALCHEMIST Alfredo 2 ESGN LLC / ALC Records

HIP HOP. Len deg tilbake og få musikalsk massasje av tidenes mest tilbakelente hip hop album. Når rapper Freddie Gibbs og produsent The Alchemist lager oppfølger til « Alfredo » etter fem år, vil de ikke skuffe fansen. Like melodiøs og faktisk litt mer oppfinnsom enn originalen.

Duoen har for eksempel skapt et kriminelt univers med japanske mafiabosser på albumet, og de har til og med laget en egen kortfilm fra Tokyo; « Alfredo: The Movie ».

Høydepunktet for meg er samarbeidet med Anderson. Paak som skaper en deilig kontrast til den rytmiske rappen med sin rustne og tilbakelente stemme. Også samarbeidet med Larry June er vellykket hvor oppfinnsom rapflyt fungerer som et refreng. Singelen « 1995 », hvor Gibbs rapper oppå klassisk soulsang, sitter også som en kule.

Noen vil synes albumet blir litt for nedtonet og ensformig, men jeg mener det vinner seg med mange gjennomlyttinger hvor man kan glede seg over detaljene i miksen til The Alchemist.

Med et godt anlegg får du med deg alle lagene, effektene og de spennende rytmemønstrene. Alt er plassert med god presisjon i dybden og bredden til lydbildet. Rappen er heldigvis også uten de altfor tydelige spyttelydene i mikrofonen. SW

Stereo + 6 / 25