+ HIFI
» Sigberg Audio Saranna
basen, om du velger å bruke den. De er fra norske Egeland Acoustics og gir myk avkobling mot gulvet spesialtilpasset vekten på høyttalerne.
Under testen har jeg hatt basen montert på hele tiden. Det samme med føttene. Mesteparten av tiden har høyttalerne stått ca. 60 cm ut på gulvet fra noen hyller bak høyttalerne. De er 28 cm dype så til frontvegg har det altså vært nesten 90 cm. Men jeg har også forsøkt å sette høyttalerne så tett som 20 centimeter fra bokhylla. Uten at det var noe problem, annet enn at jeg mistet litt dybde i lydbilde.
Lyden
Jeg må først komme med en liten innrømmelse. Da jeg testet SBS. 1 med to stk. 10D subwoofere så var jeg utrolig imponert over lyden. Rent intellektuelt. Det gjorde nesten alt rett lydmessig, og selv i mitt daværende lille rom, så satt bassen som en kule. Likevel traff den meg ikke helt i hjerterota. Det samme inntrykket hadde jeg av Saranna etter å ha hørt de på Oslo Hifi Show i mars. Det låt glimrende, men jeg savnet litt hjerte og smerte. Litt mellomtone-magi og nerve. Det låt riktig, men ikke helt riktig for meg.
Da jeg skulle få Saranna hjem, så fryktet jeg at mine tidligere inntrykk skulle befeste seg. Håpet var derimot at de skulle spille bedre hos meg enn jeg hadde hørt dem på messa, og bedre enn SBS. 1- settet med to subwoofere i mitt gamle lytterom.
Jeg har en liten innrømmelse til også. Da jeg testet det settet så tok det en stund med justering for å få lyden til å sitte. Ville Saranna kreve like mye teknisk innsikt og jobbing med målemikrofoner og targetkurver og justeringer via pc?
Men da høyttalerne var pakket ut, og raskt plassert omtrent på samme sted som jeg hadde hatt mine egne Harbeth-høyttalere, så fant ikke Thorbjørn fram målemikrofonen. Han ba meg finne fram noe musikk i stedet.
Det tok tre sekunder før jeg kastet frykten for både kjedelig lyd, og at her var det mye som måtte justeres på for å få et godt resultat, over skulderen. Lyden traff meg midt i solar plexus og hjerterota umiddelbart. Jeg hadde lyst å begynne å grine så bra låt det, men med importøren fremdeles til stede, så måtte man jo forsøke å holde seg noenlunde i vater. Det var ikke lett, og smilet til
Thorbjørn Sigberg kunne tyde på at jeg ikke hadde noen stor poker-karriere foran meg. Det er Lady Gaga som har pokerfjes. Ikke jeg.
At bassen var bedre enn på mine egne høyttalere kom ikke som noen stor bombe. Det hadde jeg nesten forventet med den bakgrunnen Sigberg har som subwoofer-produsent, men det smekket og dynamikken som Saranna-høyttalerne har også langt nedover i frekvens, er imponerende. Det er jo også deilig å høre nær fullfrekvent bassgjengivelse når man til vanlig spiller på høyttalere som begynner å rulle av rundt 35 hertz. Det er en del informasjon, ikke minst rominformasjon som ligger ned på 20-tallet, og med Saranna får man det. Det deilige er at bassen ikke er av den tørre, nær anemiske og analytiske sorten, men organisk, fyldig og kraftfull, uten å bli feit og udefinert. Likevel kan jeg nok tenke meg at noen vil synes at bassen jeg har hatt hjemme hos meg kunne vært litt mer « edgy » nedover, men da er det bare å ringe Sigberg, så forteller han hvordan du kan justere bassen slik du vil ha den.
Enda mindre « edgy » ble den da jeg klarte å fremtvinge at bassen gikk i metning selv i mitt store rom. Det var da jeg spilte noe veldig basstungt og satte bass-justeringa på maks. Ellers var det null problem, selv når jeg spilte Fading Sun med Terje Isungset, Queen Mary av Francine Thirteen eller Crystal Ball med Carolin No for å ta tre låter med dyp bass. Det skyvet og den tyngden som Saranna leverer, er det litt vanskelig akkurat nå å tenke seg å fortsette uten.
Det var likevel ikke bassen som satte meg ut, men mellomtonen. Du milde skaper som det spilte. I det viktigste frekvensområdet der stemmer og solo-instrumenter vanligvis oppholder seg, så var det definitivt ikke noe savn etter mer hjerte og smerte. Her er det gjennomsiktighet og detaljer i fleng, men det er klangrikdommen og den ørlille ekstra varmen i mellomtonen som overvant meg. Det låter rett og slett fantastisk, enten det er stemmen til Leonard Cohen, Sinne Eeg eller Cecilia Bartholi som synger. Såpass kontroll er det også at høyttalerne leverer uansett musikksjanger. Akustisk jazz og kammermusikk låter fantastisk. Rammstein, Tool og Wagner det samme.
Nå skal det sies at jeg har hørt høyttalere som er enda luftigere enn Saranna, og mine egne har enda
50 Stereo + 6 / 25