J HUS Beautiful and Brutal Yard Black Butter LTD

HIP HOP . Den britiske 27-åringen , Momodou Lamin Jallow ( med artistnavnet J Hus ), har fått selv Stereo + -jazzentusiast Roy Ervin Solstad til å elske hip hop . Han lovpriste engelskmannens forrige album « Big Conspiracy » i 2020 . Du trenger nemlig ikke være hardcore hip hop-fan for å digge denne blandingen av afrikanske rytmer , rap og fengende melodier .

Albumet gikk rett til topps i England godt hjulpet av den iørefallende partylåta « Who Told You » sammen med Drake . Det er svært mange fruktbare samarbeid på platen blant annet den britiskenigerianske sangeren Naira Marley i den afrikanske rytmefesten « Militerian » og Jorja Smith i den sexy balladen « Nice Body ».

Det er også litt mer hardcore hip hop hvor J Hus får briljere med sin unike syngende rap-stil i « My Baby » og « Come Gully Bun ( Gambian President )». Bare noen litt svakere låter i løpet av over en time spilletid hindrer dette albumet å få toppkarakter .

Lydmessig er dette på toppnivå . Masteringtekniker Stuart Hawkes fra Metropolis Studio viser at 25 års erfaring kan gi god lyd . Her blir både bredde og dybde i lydbildet utnyttet med masse effekter og lydkulisser , men J Hus bruker også mye akustiske instrumenter som gir dette albumet et organisk uttrykk . Mye dyp og deilig bass gir litt røraktig varm lyd . SW .

JANELLE MONÁE The Age of Pleasure Wondaland / Atlantic

R`N`B . Hvis det fantes en fantastisk high end hifi nattklubb , ville man danset etter denne 32 minutter lange miksen av vellyd . Janelle er allerede representert på mange hifi-spillelister med sin « Screwed » som trykker bassen ned i de dypere regioner . Det gjør hun også på dette albumet . Men det som imponerer mest er hvordan ekstreme mengder med lyder , instrumenter og stemmer blir plassert med millimeterpresisjon i både bredden og dybden av lydbildet . Dette er kunst skapt i mikserommet .

Musikalsk er dette lettflytende sommermusikk mikset sammen med masse forskjellige rytmer med hovedvekt på reggae og afrobeats . Med 14 sanger som er mikset sammen til 32 minutter får man virkelig følelsen av å sitte avslappet og drikke en drink på Café del Mar på Ibiza . For dette er deilig avslappende lydteppe . Kanskje ikke like klare hit-låter som på tidligere album , men det fungerer i en helhet hvor hver enkelt låt er trimmet ned til et minimum .

Man kan alltid prøve å finne de beste låtene på plata , kanskje en av singlene « Float » eller « Lipstick Lover », men dette bør nytes som en helhet . Len deg tilbake , la deg glede av Grace Jones som plutselig snakker på et mellomspill eller hvordan « Champagne Shit » umerkelig forsvinner inn « Black Sugar Beach ». SW .

Stereo + 6 / 23