PATRICIA BARBER Clique Impex Records

JAZZ . Allerede ved den første tonen til den akustiske bassen til Patrick Mulcahy i « This Town » forstår man hvorfor hifi-fans elsker Patricia Barbers plater . Dette er så nært , autentisk og dynamisk at smilet automatisk kommer frem , og det blir til et bredt glis når vokalopptaket til Patricia er nær perfekt og tromme- og pianolyden har masse trøkk . Men hva med musikken ? Patricia er ikke like kul som Frank Sinatra i denne låten , men klarer å gjøre en litt mer drømmeaktig versjon i kompaniskap med den klare basslinjen til Mulcahy .

Patricia klarer seg også godt på portugisisk i Antonio Carlos Jobims « Samba de Uma Nota So ( One Note Samba )». Hennes tilbakelente stil passer utmerket til de sløye rytmene , og bandet viser seg også flott frem i denne sambaen .

Hennes versjon av « I Could Have Danced All Night » blir litt for seig og overdramatisert , og hennes versjon av Stevie Wonders « All In Love Is Fair » er ikke så hjerteskjærende som vi hadde håpet . Vi liker adskillig bedre « The In Crowd » og « Shall We Dance ?» som viser et lekent samspill mellom henne og bassisten .

Det er lyden som er stjernen på denne platen med legenden Bob Ludwig som masteringtekniker , men ved å velge de rette låtene på platen , blir dette også en fantastisk musikkopplevelse . SW .

TYLER , THE CREATOR Call Me If You Get Lost Columbia / Sony Music

HIP HOP . 30 år gamle Tyler Gregory Okonma , bedre kjent som Tyler , the Creator , er aldri kjedelig , men etter mesterverket « Flower Boy » fra 2017 , er det vanskelig å få til et album som kan måle seg . Den alternative « Igor » fra 2019 klarte ikke å komme opp på dette nivået . Men nå er Tyler tilbake i storform .

Her tar han frem boksehanskene og slår til med både harde beats og rå rap . Mye av dagens hip hop har oppskriftsmessige rytmemønstre og bass , men her gjør han vrier som er helt nye . Hør de knallharde « Lumberjack », « Juggernaut » og « Lemonhead » eller hva med korsang som akkompagnement til rytmisk rap i « Manifesto ».

Tyler er for øvrig like god når han tar på seg silkehanskene og gir oss sjelfull og melodiøs hip hop . Singelen « Wusyaname » med YoungBoy Never Broke Again & Ty Dolla $ ign er fengende ørebalsam . Det er også hans flørt med lounge jazz i « Hot Wind Blows » med Lil Wayne som gjesterapper og « Sweet » med den fløyelsmyke vokalen til Brent Faiyaz .

Platen er fylt med bra låter som vil vokse med flere gjennomlyttinger . Lyden er dessverre ikke like imponerende . Bra rap- og vokalopptak og spennende lydbilder . Men det er lite dybde og bredde i opptaket , og bassen har også en tendens til bare å flyte utover . SW .

95 Stereo + 6 / 21