+ MUSIKK
CECILE McLORIN SAVANT With Every Breath I Take Nonesuch Records 2026
JAZZ. Med far fra Haiti og mor fra Frankrike vokste den nå 36 år gamle Cecile McLorin Savant opp i Miami. Fem år gammel startet hun med klassisk piano og tre år senere begynte sangtimene. 18 år gammel flyttet hun til morens hjemland og begynte studier i klassisk sang, men det var der hun skled mer over i jazz-sjangeren. I dag regnes hun for å være en av de mest spennende jazzvokalistene globalt, og hun har vunnet en drøss priser for platene sine, inkludert tre Grammypriser. Nå er hun ute med en ny perle, der hun for første gang har et stort orkester i ryggen. Ti låter, der ni av dem er mer eller mindre standardlåter for vokalister – dog ikke bare i jazzsjangeren. Den siste har hun skrevet selv. Det er en liten tanke glætt produksjonsmessig, men stemmen og tolkningene hun bringer til torgs er alt annet enn standard. Her viser hun at hun fortjener all rosen hun har fått. Lydmessig er det også mye å glede seg over. Vokalopptaket er førsteklasses, og Metropole Orkest fra Nederland låter også veldig bra. Det er glimrende holografi og bra dynamikk. Dette er en plate som tåler mange gjennomlyttinger. Ikke bare på grunn av stemmeprakten til Ceclie McLorin Savant. RES.
STING The Nightwatch A & M Records 2026
ROCK. Gordon Sumner( 74) trenger ingen nærmere introduksjon, etter en karriere som startet med the Police på 1970-tallet og solokarrieren siden midt på 1980-tallet. Han har skrevet og utgitt så mange gode låter og plater at å ramse dem opp ville tatt mer enn hele denne anmeldelsen. Selv så jeg Sting på Stortorget i Hamar sammen med 7000-8000 andre den siste dagen i juni, men jeg skulle gjerne vært i Amsterdam på intimkonserten på det nederlandske riksmuseet( Rijksmuseum) også. Der fremførte Sting mange av sine kjente låter for et lite publikum helt alene med en akustisk gitar. Live-feelingen er fantastisk, og versjonene viser både hvilken glimrende musiker, komponist og sanger Sting er. At stemmen holder så bra til tross for at han runder 75 år i høst, er imponerende. At Sting også er en mer enn habil gitarist viste han også på turneen sammen med Dominic Miller og Chris Maas som tok ham til Norge. Lydkvaliteten fra Rijksmuseum er fantastisk, og både gitaren, stemmen og opptaksrommet gjengis uten plett og lyte. Det er så luftig, detaljert, dynamisk og deilig. PS. Plata er selvsagt kalt opp etter Rembrandts maleri Nattevakten, men Sting bedriver også kunst på denne plata. Konserten er også utgitt som film. RES.
60 Stereo + 5 / 26