+ HIFI
» Radiant Acoustics Clarity 66
Plassering
Fordelen med å ha testet en del tilsvarende høyttalere, er det som oftest ikke noe mysterium å finne ut hvor og hvordan de bør plasseres. I Clarity 66 sitt tilfelle kom de godt på plass der mine egen Kerr Acoustics K320mk3 har funnet plassen sin i stua, men som vanlig blir høyttalerne vi tester også flytte til en posisjon som kun er et par meter fra sitteposisjonen som er plassert omtrent midt mellom bak og frontvegg.
Det er mer spennende å eksperimentere litt med vinkling. Nærmest som vanlig smeller lydbilde og holografi ordentlig på plass med en vinkling direkte mot lytteposisjonen, men selv noe få graders vinkling er bedre enn å ikke vinkle dem i det hele tatt. Flere produsenter hevder med styrke at høyttalerne skal plasseres rett fremover uten toe-in, men det har jeg ikke opplevde som en ideell posisjon på annet enn et fåtall høyttalermodeller vi har hatt inne. Senest Børresen C3 som fungerte utmerket uten noen vinkling i det hele tatt.
Lydkvalitet
Noen høyttalere imponerer umiddelbart, og gjør det både i butikkens mer eller mindre vellykkede demofasiliteter og hjemme i stua. Men å forsøke og imponere ekstra med litt overdreven bass, en imponerende, dynamisk og energisk mellomtone, og en litt pågående diskant kan fort gjøre totalopplevelsen svært anstrengende å leve med over tid. Med Clarity 66 er det ganske tydelige at Radiant Acoustics har valgt en litt annen strategi. Høyttaleren er med sin presise og forholdsvis nøkterne lydsignatur ikke en høyttaler som får deg til å sprette opp fra sofaen og ta noen impulsive dansetrinn på stuegulvet. Det den derimot har er en naturlig og litt avslappet tilstedeværelse, og evne til å formidle musikk på en troverdig måte – over tid. Og i løpet av et par dagers spilling av forskjellige typer musikk, skal du være temmelig herdet rent følelsesmessig for ikke å bli glad i måten den presenterer musikken du elsker. Det hele går forbausende rolig for seg, og du vil nok, som jeg, oppleve den som stille, presis, detaljert og åpen, og imponerende lite i veien for den musikken som spilles.
Jeg synes mellomtonen er høyttalerne fremste styrke, og kanskje det også er hvordan høyttaleren former stemmer, akustiske blåseinstrumenter og piano du legger merke til aller først. Høyttaleren har en egen evne til å kombinere gjennomsiktighet, et sjeldent stort omfang av klangfarger, samtidig som lyden er både naturlig, rik, varm og flott teksturert.
Det neste jeg noterer er hvor sjenerøst og stort lydbildet er, og da særlig i dybden. Det er bredt nok, det er ikke det, men dybden er imponerende og instrumentene i større ensembler plasseres presist i det dype rommet som skapes mellom høyttalerne. Bakgrunnen er beksvart, noe som alltid imponerer, men som også er en absolutt forutsetning for at stemmer og instrumenter kan tegnes opp med en såpass naturlig og avslappet presisjon som her.
Den flotte oppløsingen må også nevnes. Her er det ingen grove korn eller skarpe kanter. Likevel er det ingenting som er forsert eller fremhevet for å tiltrekke seg lytterens oppmerksomhet. Jeg vil heller beskrive opplevelsen av høyttaleren som homogen og organisk, og med et innebygget ønske om å formidle en tydelig musikalsk helhet. I denne sammenhengen hjelper det åpenbart at diskanten er luftig og lett, og dette forandrer seg ikke selv om musikken du spiller har hardere elementer som cymbaler og perkusjon av metall eller hardere tresorter. Kanskje er cymbaler av alle slag særlig imponerende med en høyst troverdig metallisk
52 Stereo + 5 / 26